-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|1 Tesalonicenses 2:1|
For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
-
2
|1 Tesalonicenses 2:2|
men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
-
3
|1 Tesalonicenses 2:3|
For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
-
4
|1 Tesalonicenses 2:4|
men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
-
5
|1 Tesalonicenses 2:5|
For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
-
6
|1 Tesalonicenses 2:6|
heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
-
7
|1 Tesalonicenses 2:7|
men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
-
8
|1 Tesalonicenses 2:8|
således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
-
9
|1 Tesalonicenses 2:9|
I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
-
10
|1 Tesalonicenses 2:10|
I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
-
-
Sugerencias
Haga clic para leer Juan 14-15