-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Eclesiastés 12:1|
Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem,
-
2
|Eclesiastés 12:2|
før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet -
-
3
|Eclesiastés 12:3|
den tid da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen, stanser sitt arbeid, fordi de er blitt for få, og de som ser ut gjennem vinduene, formørkes*, {* 1MO 27, 1; 48, 10. 1KG 14, 4.}
-
4
|Eclesiastés 12:4|
og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak og ikke når høiere enn til spurvekvitter, og alle sangmøene blir lavmælte,
-
5
|Eclesiastés 12:5|
og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten -
-
6
|Eclesiastés 12:6|
før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen,
-
7
|Eclesiastés 12:7|
og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.
-
8
|Eclesiastés 12:8|
Bare idelig tomhet, sier predikeren; alt er tomhet.
-
9
|Eclesiastés 12:9|
For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordsprog.
-
10
|Eclesiastés 12:10|
Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hvad riktig er, sannhets ord.
-
-
Sugerencias
Haga clic para leer Números 17-19