-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
8
|Eclesiastes 8:8|
Intet menneske har makt over vinden, så han kan holde den tilbake; heller ikke har nogen makt over dødsdagen, og ingen slipper for å gjøre krigstjeneste. Således kan heller ikke ugudelighet berge sin mann.
-
9
|Eclesiastes 8:9|
Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt akt på alt det som hender under solen, på en tid da det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.
-
10
|Eclesiastes 8:10|
Derefter så jeg at ugudelige blev jordfestet og kom til hvile, men at de som hadde gjort rett, måtte dra bort fra den Helliges bolig og blev glemt i staden. Også dette er tomhet.
-
11
|Eclesiastes 8:11|
Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister sig til å gjøre det som ondt er,
-
12
|Eclesiastes 8:12|
fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud,
-
13
|Eclesiastes 8:13|
men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge, fordi han ikke frykter Gud.
-
14
|Eclesiastes 8:14|
Der er noget tomt som hender på jorden: at der er rettferdige hvem det går som om de hadde gjort de ugudeliges gjerninger, og at der er ugudelige hvem det går som om de hadde gjort de rettferdiges gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet.
-
15
|Eclesiastes 8:15|
Så priste jeg da gleden, fordi mennesket ikke har noget annet godt under solen enn å ete og drikke og være glad; og dette følger ham under hans strev i de levedager som Gud har gitt ham under solen.
-
16
|Eclesiastes 8:16|
Da jeg vendte min hu til å lære visdom å kjenne og til å se på det strev og kav folk har her på jorden - for hverken dag eller natt får de søvn på sine øine -
-
17
|Eclesiastes 8:17|
da så jeg at det er så med alt Guds verk at mennesket ikke kan utgrunde det som hender under solen; for hvor meget et menneske enn strever med å utgranske det, kan han dog ikke utgrunde det, og selv om den vise sier at han nok skal forstå det, er han dog ikke i stand til å utgrunde det.
-
-
Sugestões
Clique para ler Atos 22-23
12 de novembro LAB 682
LOBOS CRUÉIS
Atos 19-21
“Gostaria de lhes contar”, disse um vovô a dois netos que mostravam ter alguma dúvida quanto às providências de Deus, “gostaria de lhes contar o que me aconteceu quando tinha dez anos”.
Certa noite, tendo de ausentar-se os pais, ficaram ele, uma irmãzinha e um irmão em casa sozinhos. Quando estavam para adormecer, ouviram um som estranho. Erguendo-se, viram dois olhos brilhantes de um lobo, junto à porta, que os meninos haviam esquecido de fechar. O lobo caminhou através da sala, em direção ao berço onde dormia a pequena. Os meninos ficaram aterrados, mas o lobo olhou para a menina, voltou para junto da porta e soltou um longo uivo. Era o sinal para chamar os outros lobos.
Os meninos trataram de fechar bem a porta. Daí a pouco, de todas as direções, começaram a vir lobos, e dentro em breve, cercavam a casa, e alguns saltaram para o telhado, e começaram a arranhar a escassa madeira, conseguindo fazer uma abertura, através da qual os meninos, apavorados, viram a silhueta das feras esfaimadas, prontas a saltar para dentro da casa. Nesse momento ouviram-se os tiros lá de fora, ao mesmo tempo que o pai do dos meninos se precipitava para dentro de casa, em tempo de matar, com um tiro certeiro, um dos lobos, que penetrara pelo buraco feito.
Tendo ouvido o uivo dos lobos, quando estes começaram a subir ao telhado da casinha, haviam acorrido vizinhos e deles partiram os primeiros tiros, matando a afugentando os lobos que ainda estavam no telhado. E a fera que estava para apanhar o nenê que dormia tranqüilo no berço, foi prostrada, no momento preciso, pela bala do pai, ao entrar.
Os pais dos meninos tinham ido visitar uma família cujo chefe havia falecido, e demoraram porque se incumbiram dos preparativos para o sepultamento, naquela região afastada, no tempo da colonização dos Estados Unidos.
“Um inimigo ainda mais mortal, o diabo, anda ao redor, buscando as portas não aferrolhadas, no seu e no meu coração”, disse aquele vovô. “Se esquecemos nosso dever ou somos desobedientes, ele pode entrar, e o resultado será morte eterna”.
“Cuidem de vocês mesmos e de todo o rebanho sobre o qual o Espírito Santo os colocou como para pastorearem a igreja de Deus, que ele comprou com o seu sangue. Sei que, depois da minha partida, lobos ferozes penetrarão no meio de vocês e não pouparão o rebanho. E dentre vocês mesmos se levantarão homens que torcerão a verdade, a fim de atrair os discípulos. Por isso, vigiem! (Está na leitura bíblica de hoje!)”.
Fonte: James e Priscilla Tucker, “Lições de Deus na Natureza”, 124.
Valdeci Júnior
Fátima Silva