-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Lamentações 1:1|
Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! Hun er blitt som en enke; den store blandt folkene, fyrstinnen i landene er blitt til træl!
-
2
|Lamentações 1:2|
Sårt gråter hun om natten, og hennes tårer rinner på hennes kinn; hun har ingen trøster blandt alle sine elskere; alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender.
-
3
|Lamentações 1:3|
I landflyktighet er Juda vandret, efter trengsel og megen møie; det bor iblandt folkene, har ikke funnet hvile; alle dets forfølgere har innhentet det på trange steder.
-
4
|Lamentações 1:4|
Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til festene; alle dets porter er øde, dets prester sukker, dets jomfruer er sorgfulle, og det selv er bitterlig bedrøvet.
-
5
|Lamentações 1:5|
Dets motstandere er blitt dets herrer, dets fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på det for dets mange overtredelsers skyld; dets små barn har fienden ført i fangenskap.
-
6
|Lamentações 1:6|
Fra Sions datter svant all hennes prakt; hennes fyrster blev lik hjorter som ikke finner beite, og de gikk der uten kraft for forfølgerens åsyn.
-
7
|Lamentações 1:7|
I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt.
-
8
|Lamentações 1:8|
Storlig har Jerusalem syndet, derfor er hun blitt til en vederstyggelighet; alle de som æret henne, forakter henne, for de så hennes blusel; hun selv sukket og vendte sig bort.
-
9
|Lamentações 1:9|
Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. Herre, se min elendighet! Fienden gjør sig stor.
-
10
|Lamentações 1:10|
Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.
-
-
Sugestões

Clique para ler 2 Samuel 13-14
05 de abril LAB 461
VIOLÊNCIA
2Samuel 13-14
Você já ouviu falar a frase “A violência é o último refúgio dos incompetentes”? Trata-se de um provérbio muito antigo e óbvio, mas é uma verdade muito relevante. Aliás, muitas vezes só sabemos avaliar os clichês e jargões fazendo críticas negativas sobre eles. Mas, no fundo, gosto dos clichês. Apesar de que pareça um vício de linguagem, na realidade, a pobreza não está em ficar repetindo esses provérbios, mas na perda da sensibilidade em perceber a riqueza dessas pérolas de pensamento. E aí vem o perigo da leitura de hoje: perda da sensibilidade. Por nos acostumarmos demais com o que é bom, chegamos ao ponto de perder o respeito.
Com isso, refiro-me ao relaxo que aconteceu na casa de Davi, pelo fato de que ele e outros membros da família passaram a ver a família, que é uma instituição tão sagrada, de qualquer jeito. E o relaxo no respeito pode fazer com que a sensibilidade vá embora. Sem sensibilidade, as pessoas podem agir com violência. E violência gera violência e tudo vira uma violação sem fim. Já percebeu?
O perigo de tanta violência faz com que corramos o risco de perder a sensibilidade até para com a própria violência. Imagine chegar ao ponto de um dia dizer: “Vivo numa vizinhança calma. Eles usam silenciadores...”
Infelizmente, vivemos numa sociedade que caminha para esse rumo. Este mundo está se tornando tão perigoso que podemos nos sentir felizes por continuarmos vivos! Esse é o suspiro! E isso é muito perigoso. O perigo da insensibilidade para com a própria violência gerada é mais perigoso que o perigo da insensibilidade que gerou a violência. Se quiser ver o perigo que isso pode gerar antecipadamente, faça a leitura de hoje. Esses capítulos mostram violência gerando violência, mas, felizmente, vemos exemplos através dos quais podemos aprender deles para não cairmos nos mesmos erros.
Ao concluir a leitura bíblica, imagino que você estará mais sensível ao temor da violência que gera violência. Como disse Mahatma Gandhi: “Olho por olho e todos nós acabaremos cegos.” Redundando, é justamente por que a violência gera violência, que ela não compensa.
Agora, mais bonito que tudo isso é quando alguém consegue, lá de dentro do mar de violências, dar um suspiro de graça. E isso pode acontecer. Contra tudo e todos dessa sociedade selvagem, ainda aparecer alguém que saiba agir com misericórdia. Veja a atitude de Davi. Sua capacidade de conceder graça era incrível. Esse é um grande desafio!
Enquanto o mundo está se agitando no estresse do mar de notícias ruins, “seja do contra”, gastando o seu tempo lendo o livro que pode lhe dar a paz, a Bíblia.
Valdeci Júnior
Fátima Silva