-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
11
|Lamentações 1:11|
Alt hennes folk sukker og søker efter brød; de gir sine kostelige ting bort for mat, for å opholde livet. Se, Herre, se hvor foraktet jeg er blitt!
-
12
|Lamentações 1:12|
Går det eder ikke til hjerte, alle I som går forbi på veien? Sku og se om det finnes en smerte lik den smerte som er voldt mig, den som Herren har bedrøvet mig med på sin brennende vredes dag!
-
13
|Lamentações 1:13|
Fra det høie sendte han ild i mine ben og lot den råde; han spente ut garn for mine føtter, han støtte mig tilbake, han gjorde mig elendig, syk hele dagen.
-
14
|Lamentações 1:14|
Mine overtredelser er knyttet sammen ved hans hånd til et åk; sammenslynget er de lagt på min nakke; han har brutt min kraft. Herren har gitt mig i hendene på dem som jeg ikke kan stå imot.
-
15
|Lamentações 1:15|
Herren forkastet alle de kjemper som fantes hos mig, han kalte sammen en folkeskare mot mig for å knuse mine unge menn; Herren trådte vinpersen for jomfruen, Judas datter.
-
16
|Lamentações 1:16|
Over dette gråter jeg, mitt øie, mitt øie flyter bort i vann; for langt fra mig er trøsteren som kunde husvale min sjel; mine barn er ødelagt, for fienden fikk overhånd.
-
17
|Lamentações 1:17|
Sion rekker ut sine hender, det har ingen trøster; Herren har kalt sammen mot Jakob hans fiender rundt omkring; Jerusalem er blitt til en vederstyggelighet blandt dem.
-
18
|Lamentações 1:18|
Herren er rettferdig, for jeg var gjenstridig mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
-
19
|Lamentações 1:19|
Jeg ropte på mine elskere; de svek mig. Mine prester og mine eldste opgav ånden i byen da de søkte efter mat for å opholde livet.
-
20
|Lamentações 1:20|
Se, Herre, jeg er i trengsel! Det gjærer i mitt indre, mitt hjerte vender sig i mitt bryst; for jeg har vært gjenstridig; utenfor har sverdet gjort mig barnløs, innenfor er det som døden.
-
-
Sugestões

Clique para ler Neemias 12-13
28 de maio LAB 514
ZELO
Neemias 12-13
Concluí a leitura de hoje e fui almoçar. Deixei para escrever o comentário depois que almoçasse. No restaurante, me assentei à mesa com cinco colegas de trabalho, que estavam discutindo sobre assuntos de profecia. Mas a preocupação deles era o zelo pela igreja ao tratar do assunto de dom profético. Percebi que eles estavam mais preocupados em zelar pelo nome de Deus, do ministério e da igreja que em compreender determinadas definições teológicas.
Então, me deu um insight! Lembrei do personagem da nossa leitura bíblica. Neemias: alguém extremamente zeloso pela Obra de Deus. Na rodinha de amigos, onde ouvi a conversa sobre profecia, no zelo pela pregação, era uma discussão pacífica, tudo numa boa. Mas, às vezes, entre as pessoas que trabalham diretamente no serviço efetivo da Obra de Deus, as discussões ficam bem acaloradas.
Isso já aconteceu comigo uma vez. No meu contexto de trabalho, estávamos sofrendo com um problema há três anos. E esse problema prejudicava o andamento do trabalho de Deus. Todos sabiam que o problema poderia ser resolvido e como resolvê-lo. Mas, já estávamos com três anos de jugo, e a pessoa que tinha que resolver parecia não se importar. Um dia, a bomba estourou na minha mão. Então, eu disse uma frase de impacto bem forte, desliguei minha máquina, levantei da minha mesa e fui embora. Meu chefe veio conversar comigo depois. Ele perguntou por que eu tinha ficado com raiva das pessoas e de quem eu tinha ficado com raiva. Fui pego de surpresa, porque eu não tinha me perguntado sobre isso. Parei para pensar no assunto e cheguei a uma conclusão: não tive raiva de ninguém. Meu chefe perguntou: “Então, por que estava tão preocupado consigo mesmo?” Mais uma vez, ele me pegou de surpresa, mas de novo não era aquela a questão. Refleti e respondi: Eu não estava preocupado comigo mesmo. Tanto é que me expus.
Depois de fazermos uma análise, descobrimos que minha irritação era para com a negligência existente, naquele contexto, na Obra de Deus. Tomei uma atitude radical por zelo, por amor ao trabalho do Senhor. E sabe que terminou sendo uma bênção aquela decisão radical? Depois do ocorrido, o problema passou a desenrolar-se e ser resolvido.
Hoje, olho para trás e vejo que Deus estava guiando tudo. Creio que quando nos colocamos nas mãos de Deus, Ele guia. Mas, na época, eu não via isso. Senti-me mal pela decisão forte que eu havia tomado. Mas quando li o final do livro de Neemias, percebi que a mesma coisa acontecia com os personagens bíblicos. Por isso, não tenha medo de lutar pela honra do nome de Deus.
Valdeci Júnior
Fátima Silva