-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Lamentações 1:1|
Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! Hun er blitt som en enke; den store blandt folkene, fyrstinnen i landene er blitt til træl!
-
2
|Lamentações 1:2|
Sårt gråter hun om natten, og hennes tårer rinner på hennes kinn; hun har ingen trøster blandt alle sine elskere; alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender.
-
3
|Lamentações 1:3|
I landflyktighet er Juda vandret, efter trengsel og megen møie; det bor iblandt folkene, har ikke funnet hvile; alle dets forfølgere har innhentet det på trange steder.
-
4
|Lamentações 1:4|
Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til festene; alle dets porter er øde, dets prester sukker, dets jomfruer er sorgfulle, og det selv er bitterlig bedrøvet.
-
5
|Lamentações 1:5|
Dets motstandere er blitt dets herrer, dets fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på det for dets mange overtredelsers skyld; dets små barn har fienden ført i fangenskap.
-
6
|Lamentações 1:6|
Fra Sions datter svant all hennes prakt; hennes fyrster blev lik hjorter som ikke finner beite, og de gikk der uten kraft for forfølgerens åsyn.
-
7
|Lamentações 1:7|
I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt.
-
8
|Lamentações 1:8|
Storlig har Jerusalem syndet, derfor er hun blitt til en vederstyggelighet; alle de som æret henne, forakter henne, for de så hennes blusel; hun selv sukket og vendte sig bort.
-
9
|Lamentações 1:9|
Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. Herre, se min elendighet! Fienden gjør sig stor.
-
10
|Lamentações 1:10|
Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.
-
-
Sugestões

Clique para ler 2 Samuel 15-17
06 de abril LAB 462
“DEUS É FIEL.” ESTÁ CERTO?
2Samuel 15-17
O texto bíblico proposto para hoje lembrou-me de uma carta que recebi de um questionador de Barra Mansa, RJ. Ele pergunta sobre ser certo ou não dizer que Deus é fiel. Nas entrelinhas de 2Samuel 15-17 é possível ver o relacionamento entre Davi e Deus. Nessa relação, a fidelidade brota de ambas as direções. Pelas lições aprendidas, tal drama pode ajudar a responder ao questionamento do nosso irmão:
“Podemos dizer que Deus é fiel? Não concordo de jeito nenhum com a frase ‘Deus é fiel’, pois nós é que temos de ser fiéis a Ele. Fidelidade não significa subordinação? Para ser fiel não é preciso ser subordinado? Como pode o homem mortal dizer que Ele é fiel? Esta frase não banaliza o conceito correto sobre Deus?”
Será realmente errado dizer que Deus é fiel? Quem diz que Ele é fiel, os homens ou Ele mesmo? O que significa a palavra fidelidade? Do latim “fidelis”, a palavra “fiel” significa literalmente “ser digno de confiança”. No dicionário, fidelidade é “demonstração de zelo”, “lealdade”, “constância nos compromissos assumidos”, etc. E o interessante é que estou usando um dicionário de 2922 páginas, muito completo. É o Dicionário Houaiss da Língua Portuguesa, da Editora Objetiva. Ele usa um texto de quase trezentas palavras para definir a palavra fidelidade. Detalhe: nesse texto não há a palavra subordinação ou qualquer derivado a partir de sua raiz.
Então eu pergunto: esses atributos acima não podem ser atribuídos a Deus? Não podemos dizer que Ele é digno de confiança, zeloso, leal e constante nos compromissos que assume para conosco?
Entretanto, ver a Deus como um ser fiel é uma questão mais profunda que um simples estudo morfológico. Este atributo divino é uma característica ditada pela própria Bíblia e, em alguns casos, a partir da própria narrativa de Deus. Não foi o homem quem inventou o termo que expressa que Deus é fiel. Ele mesmo se revela ao homem como fiel em muitos lugares na Bíblia, por exemplo: Deuteronômio 7:9; Salmo 19:7; 33:4; 145:13; Isaías 41:10; 49:7; 61:8; 1Coríntios 10:13; 2Coríntios 1:18; 1Tessalonicenses 5:24; 2Tessalonicenses 3:3... Enfim, há dezenas de passagens bíblicas que dizem que o Senhor é fiel. Delas, eu destaco a última que encontrei, que diz o seguinte: “Vi o céu aberto, e eis um cavalo branco. O seu cavaleiro se chama fiel e Verdadeiro e julga e peleja com justiça” (Apocalipse 19:11). E esse cavaleiro é Jesus, o Deus Fiel. Não concordar que Deus seja fiel seria antibíblico porque iria contrariar Sua própria revelação. Veja sobre a fidelidade de Deus nos bastidores da história de hoje.
Como Ele é fiel! Amém?!
Valdeci Júnior
Fátima Silva