-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Lamentações 1:1|
Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! Hun er blitt som en enke; den store blandt folkene, fyrstinnen i landene er blitt til træl!
-
2
|Lamentações 1:2|
Sårt gråter hun om natten, og hennes tårer rinner på hennes kinn; hun har ingen trøster blandt alle sine elskere; alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender.
-
3
|Lamentações 1:3|
I landflyktighet er Juda vandret, efter trengsel og megen møie; det bor iblandt folkene, har ikke funnet hvile; alle dets forfølgere har innhentet det på trange steder.
-
4
|Lamentações 1:4|
Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til festene; alle dets porter er øde, dets prester sukker, dets jomfruer er sorgfulle, og det selv er bitterlig bedrøvet.
-
5
|Lamentações 1:5|
Dets motstandere er blitt dets herrer, dets fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på det for dets mange overtredelsers skyld; dets små barn har fienden ført i fangenskap.
-
6
|Lamentações 1:6|
Fra Sions datter svant all hennes prakt; hennes fyrster blev lik hjorter som ikke finner beite, og de gikk der uten kraft for forfølgerens åsyn.
-
7
|Lamentações 1:7|
I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt.
-
8
|Lamentações 1:8|
Storlig har Jerusalem syndet, derfor er hun blitt til en vederstyggelighet; alle de som æret henne, forakter henne, for de så hennes blusel; hun selv sukket og vendte sig bort.
-
9
|Lamentações 1:9|
Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. Herre, se min elendighet! Fienden gjør sig stor.
-
10
|Lamentações 1:10|
Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.
-
-
Sugestões

Clique para ler Hebreus 10-11
14 de Dezembro LAB 714
QUEM FOI MELQUISEDEQUE?
Hebreus 07-09
Quer saber quem foi Melquisedeque? Então, antes de ler esta meditação, por favor, busque e leia, em sua Bíblia, as seguintes passagens bíblicas, que falam sobre este personagem: Gênesis 14:18; Salmos 110:4; Hebreus 5:6, 10; 6:20; 7:1-17.
Pelas passagens listadas acima dá para você perceber que existe pouca informação bíblica sobre este personagem. Mas dá pra entender que Melquisedeque, foi um personagem real no tempo de Abraão, o qual era rei e sacerdote em Salém, mais tarde chamada de Jerusalém (Gen. 14). A ele, Abraão “pagou” dízimos. E afora o relato de Gênesis 14, não temos nenhuma outra informação sobre o seu nascimento, parentesco, etc.
Os estudiosos bíblicos mais espertos percebem que Melquisedeque foi um sacerdote de Deus antes mesmo de Deus escolher um povo especial na Terra (através de Abraão), e estabelecer o sacerdócio dos levitas (filhos de Arão, irmão de Moisés). Outra coisa interessante é que ele não veio de uma família de sacerdotes ou de pessoas ilustres ou importantes. Ele foi escolhido por Deus sem ter antepassados de linha sacerdotal dos quais poderia, talvez, se orgulhar. No livro de Hebreus, Paulo compara o sacerdócio Aaraônico com o sacerdócio de Melquisedeque.
E, pelo visto, Melquisedeque obedecia a Deus sem questionar. Aqui, encontramos alguma semelhança deste personagem com Jesus.
Jesus é o nosso Sacerdote principal, que nos representa diante de Deus e nos defende. Mas Jesus não nasceu da linhagem dos sacerdotes, a tribo de Levi. Não tinha antepassados sacerdotes. Jesus nasceu da tribo de Judá. Mesmo assim, Ele é nosso sumo-sacerdote celestial. Ele também não teve antepassados humanos. Cristo foi gerado pelo Espírito Santo. Ele não era filho de José. Apenas foi gerado no ventre de Maria. Assim, podemos comparar Melquisedeque, que não teve antepassados “ilustres”, com Jesus, que, “verdadeiramente”, não teve antepassados.
Por último podemos analisar a afirmação bíblica de que Jesus pertenceu a um sacerdócio mais elevado que o sacerdócio levítico, o sacerdócio segundo a ordem de Melquisedeque. Isso é assim, pela seguinte razão: antes de existir a tribo de Levi, antes de existir o povo de Israel, Melquisedeque já era sacerdote. De Jesus pode-se afirmar com maior propriedade ainda, que, antes que Abraão existisse, “EU SOU (João 8:58)”. Ou seja, Jesus é superior aos sacerdotes conhecidos nos dias dele, e de todos os tempos.
Como Melquisedeque, Jesus é rei-sacerdote. Da tribo de Levi veio o sacerdócio e da tribo de Judá vieram os reis da monarquia israelita. Tanto o sacerdócio como o reinado apontavam para Cristo, que em Si reunia ambos os ofícios. E Melquisedeque é neste sentido, o melhor tipo de Cristo, por ser, ao mesmo tempo, rei e sacerdote.
Valdeci Júnior
Fátima Silva