-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Lamentações 2:1|
Hvor Herren i sin vrede har innhyllet Sions datter i mørke skyer! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke kommet i hu sine føtters skammel* på sin vredes dag. / {* 1KR 28, 2. SLM 132, 7.}
-
2
|Lamentações 2:2|
Herren har uten skånsel tilintetgjort alle Jakobs boliger, han har i sin vrede brutt ned Judas datters festninger, kastet dem til jorden; han har vanhelliget riket og dets fyrster.
-
3
|Lamentações 2:3|
Han har i brennende vrede avhugget hvert horn i Israel, dradd sin høire hånd tilbake for fiendens åsyn* og satt Jakob i brand lik en ildslue som fortærer rundt omkring. / {* d.e. latt fienden uhindret trenge frem.}
-
4
|Lamentações 2:4|
Han har spent sin bue som en fiende, stilt sig med sin høire hånd som en motstander og drept alt som var en lyst for vårt øie; i Sions datters telt har han utøst sin vrede som ild.
-
5
|Lamentações 2:5|
Herren er blitt som en fiende, han har tilintetgjort Israel, tilintetgjort alle dets palasser, ødelagt dets festninger og hopet sorg på sorg over Judas datter.
-
6
|Lamentações 2:6|
Han har med vold revet ned sitt gjerde som gjerdet om en have, han har ødelagt sitt forsamlingssted; Herren har latt høitid og sabbat bli glemt i Sion, og i sin vrede og harme forskutt konge og prest.
-
7
|Lamentações 2:7|
Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom; han har overgitt dets* palassers murer i fiendens vold; de** lot sin røst høre i Herrens hus som på en høitidsdag. / {* Jerusalems.} / {** fiendene. SLM 74, 4.}
-
8
|Lamentações 2:8|
Herren tenkte på å ødelegge Sions datters mur, han strakte ut målesnoren, han drog ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge; forfalne ligger de der alle.
-
9
|Lamentações 2:9|
Dets porter er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt dets bommer; dets konge og dets høvdinger bor blandt hedningene, så der ikke er nogen lov; heller ikke har dets profeter fått noget syn fra Herren.
-
10
|Lamentações 2:10|
Sions datters eldste sitter tause på jorden; de har strødd støv på sitt hode, omgjordet sig med sekk; Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden.
-
-
Sugestões

Clique para ler 2 Coríntios 1-4
25 de novembro LAB 695
RESSURRETOS!
1Coríntios 14-16
Muito melhor do que ter reencarnado ou se transformado em algo etéreo, Jesus ressuscitou, em carne e osso! É tão diferente das crendices populares que nem mesmo os discípulos acreditavam. Ele lhes disse: “Por que vocês estão perturbados e por que se levantam dúvidas no coração de vocês? Vejam as minhas mãos e os meus pés. Sou eu mesmo! Toquem-me e vejam; um espírito não tem carne nem ossos, como vocês estão vendo que eu tenho”. Tendo dito isso, mostrou-lhes as mãos e os pés. E por não crerem ainda, tão cheios estavam de alegria e de espanto, ele lhes perguntou: “Vocês têm aqui algo para comer?” Deram-lhe um pedaço de peixe assado, e ele o comeu na presença deles (Lucas 24:38-43).
Um dia, nós também teremos um corpo imperecível, revestido da imortalidade. Mas alguém pode perguntar: “Como ressuscitam os mortos?”.
“Se cremos que Jesus morreu e ressurgiu, cremos também que Deus trará aqueles que nele dormiram. O próprio Senhor descerá dos céus, e os mortos em Cristo ressuscitarão primeiro; e quando o que é mortal se revestir de imortalidade, então se cumprirá a palavra que está escrita: “A morte foi destruída pela vitória”. (1Tessalonicenses 4:13-18; 1Coríntios 15 – Adaptado)”.
A resposta para a morte é a ressurreição, quando então os justos receberão a imortalidade, em corpos recriados e perfeitos. Todos os que estiverem nos túmulos ouvirão a sua voz e sairão; os que fizeram o bem ressuscitarão para a vida, porque Deus tanto amou o mundo que deu o seu Filho Unigênito, para que todo o que nele crer não pereça, mas tenha a vida eterna. E os que fizeram o mal ressuscitarão para serem condenados. Então, todos os que praticam a iniqüidade, nada obstante, serão destruídos para sempre (João 5:28-29; 3:16) (Salmo 92:7 -RA). Felizes os mortos que morrem no Senhor (Apocalipse 14:13). Para eles, o morrer é lucro, pois têm a garantia de um dia estar com Cristo, o que é muito melhor (Filipenses 1:21-23).
Meu amigo, a chance de escolher o destino eterno é só nesta vida e você não sabe quando ela termina. Pois, que adianta ao homem ganhar o mundo inteiro e perder a sua alma? (Marcos 8:36). Acontecerão somente duas ressurreições, uma dos salvos e a outra dos perdidos. A primeira é a ressurreição da glória, a segunda, a da vergonha. Você quer fazer parte da primeira ressurreição? Quem é o falecido querido que você quer encontrar no dia da ressurreição? Você quer ter a vida eterna? Esta é a vida eterna: que conheçam o único Deus verdadeiro e a Jesus Cristo (João 17:3). Busque cada vez mais, conhecer a Jesus.
Valdeci Júnior
Fátima Silva