-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930)
-
-
1
|2 Samuel 21:1|
I Davids tid var det engang en hungersnød som varte i tre år efter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene.
-
2
|2 Samuel 21:2|
Kongen lot da gibeonittene kalle og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet, og Israels barn hadde svoret dem en ed, men Saul søkte å slå dem ihjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
-
3
|2 Samuel 21:3|
David sa til gibeonittene: Hvad skal jeg gjøre for eder, og hvormed skal jeg gjøre soning, så I velsigner Herrens arv?
-
4
|2 Samuel 21:4|
Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe nogen mann i Israel. Han sa: Hvad I krever, vil jeg gjøre for eder.
-
5
|2 Samuel 21:5|
Og de sa til kongen: Den mann som ødela oss, og som hadde i sinne å utrydde oss, så det ikke skulde finnes nogen av oss igjen innen hele Israels landemerker -
-
6
|2 Samuel 21:6|
la oss av hans sønner få syv menn, så vil vi henge dem op for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi eder dem.
-
7
|2 Samuel 21:7|
Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, for den eds skyld som de - David og Jonatan, Sauls sønn - hadde svoret hverandre ved Herren.
-
8
|2 Samuel 21:8|
Men de to sønner som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefiboset, og de fem sønner som Mikal*, Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen / {* 2SA 3, 7. som også hette Merab, 1SA 18, 19.}
-
9
|2 Samuel 21:9|
og overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem op på fjellet for Herrens åsyn; de omkom alle syv på en gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, de blev drept.
-
10
|2 Samuel 21:10|
Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på klippen fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på dem fra himmelen*; og hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på dem om dagen eller markens ville dyr om natten. / {* de blev hengende inntil Gud gav regn igjen, 2SA 21, 1.}
-
-
Sugestões
Clique para ler Lucas 9-11
22 de outubro LAB 661
O GRANDE DESAPONTAMENTO
Lucas 06-08
Foi um grande evento. Já ouviu falar? O Dia do Grande Desapontamento foi 22 de outubro de 1844, quando religiosos norte americanos inspirados em profecias bíblicas esperaram o retorno de Jesus Cristo. O movimento foi liderado por Guilherme Müller. Alguns dos remanescentes deste evento mais tarde fundaram algumas denominações cristãs. Dentre eles, emergiram os que fundaram a Igreja Adventista do Sétimo Dia, duas décadas depois.
A história aconteceu assim. Entre 1831 e 1844, Guilherme Miller - um fazendeiro e pregador Batista, ex-capitão de exército da guerra de 1812 - após anos de profícuo estudo, lançou a idéia do que veio a ser chamado de um “grande despertar do segundo advento”, que eventualmente se espalhou através do mundo cristão. Interpretando as profecias de Daniel 8:14, sobre as 2.300 tardes e manhãs, Müller calculou que Jesus Cristo retornaria a Terra em entre a primavera de 1843-1844. O ano passou, nada aconteceu. Ele e muitos de seus colaboradores, pastores de várias denominações, voltaram novamente ao estudo da Bíblia para descobrir o erro. Dentre eles, Samuel Snow chegou à conclusão da vinda de Jesus para 22 de outubro de 1844. Quando foi constatado que Jesus não apareceu, os seguidores de Miller experimentaram o que veio a se chamar de “O Grande Desapontamento”.
Dependentes dos estudos alheios, sem ter uma base bíblica pessoal sólida, a maioria dos milhares que haviam se juntado ao movimento, saiu em profunda desilusão. Entretanto, uns poucos se voltaram à Bíblia para descobrir porque tinham sido desapontados. E descobriram! A data de 22 de outubro estava correta. O detalhe era apenas que Miller tinha predito o evento errado para aquele dia. A profecia bíblica previa não o retorno de Jesus à Terra em 1844, mas que Ele começaria, naquela data, o juízo investigativo no santuário celestial.
Mas o grande desapontamento foi: não encontrar-se com Cristo. Isso foi em 22 de Outubro de 1844. Mas e no 22 de outubro de hoje? Como pode acontecer o nosso evento? Um desapontamento ou um encontro com Cristo? Lembre-se: os que desapontam são os biblicamente superficiais. A diferença hoje, é que estes não desapontam-se, mas deixam o Cristo desapontado. Entretanto, se a busca bíblica pessoal for diligente, não há desapontamento, mas sim encontro. Quem aprofunda-se no estudo da Bíblia encontra Jesus, o grande profeta, Suas profecias e a esperança que trazem.
Em Lucas 06-08 você pode ver a Jesus no encontro sabático da igreja, na eleição dos Seus seguidores, no ensino aos que Ele ama e no testemunho de quem O encontrou primeiro. O grande dia vem, em que os que desapontaram serão desapontados, e os que O encontraram O verão.
Valdeci Júnior
Fátima Silva