-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
14
|Amós 8:14|
de som sverger ved Samarias synd* og sier: Så sant din gud lever, Dan, og så sant han lever han de dyrker i Be'erseba! Og de skal falle og ikke reise sig mere. / {* avgud; 5MO 9, 21.}
-
1
|Amós 9:1|
Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til søilehodene, så dørtersklene skjelver, og knus dem, så de faller ned over hodet på dem alle! Den siste levning av dem vil jeg drepe med sverdet; ingen av dem skal kunne undfly, ingen av dem komme unda.
-
2
|Amós 9:2|
Om de bryter sig inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer op til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra;
-
3
|Amós 9:3|
om de skjuler sig på Karmels topp, skal jeg lete dem op og hente dem derfra, og om de gjemmer sig for mine øine på havets bunn, skal jeg kalle ormen frem, og den skal bite dem,
-
4
|Amós 9:4|
og om de føres i fangenskap av sine fiender, skal jeg der byde sverdet å slå dem ihjel; jeg skal la mitt øie hvile på dem, til det onde og ikke til det gode.
-
5
|Amós 9:5|
Og Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, han rører ved jorden, da smelter den, og alle som bor på den, sørger, og hele jorden hever sig som Nilen og faller som Egyptens elv,
-
6
|Amós 9:6|
Han har bygget sine høie saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden, han kaller på havets vann og øser dem ut over jorden; Herren er hans navn.
-
7
|Amós 9:7|
Er I mere verd for mig enn etiopernes barn, I Israels barn? sier Herren; har jeg ikke ført Israel op fra Egyptens land og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?
-
8
|Amós 9:8|
Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren.
-
9
|Amós 9:9|
For se, jeg byder at Israels ætt skal rystes blandt alle folkeslag, likesom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden.
-
-
Sugestões

Clique para ler Atos 27-28
14 de novembro LAB 684
PALAVRAS VERDADEIRAS
Atos 24-26
É verdade que Paulo quase convenceu Agripa a se tornar um cristão? O que isso tem a ver conosco?
A maioria das traduções do Novo Testamento sugere que Agripa estava dizendo algo mais ou menos assim: “Você acha que num período tão curto de tempo vai persuadir-me a ser cristão?” ou ainda: “Você pensa que não vai precisar de muito tempo para me convencer e fazer de mim um cristão”. Outras traduções, entretanto, discordam. A tradução que tomamos por padrão em nossos comentários bíblicos, a NVI, apesar de descrever: “Então Agripa disse a Paulo: “Você acha que em tão pouco tempo pode convencer-me a tornar-me cristão?”, traz, na nota de rodapé, a observação de que poderia ser traduzido por “por pouco você me convence a tornar-me cristão”. E examinando os textos na língua original, vemos que esta é a melhor tradução, para Atos 26:28.
Mas, sem tentarmos resolver o problema, permanece o fato de que alguns quase se entregam a Cristo, mas por fim deixam de fazê-lo.
Durante a Primeira Guerra Mundial, as forças navais britânicas e francesas receberam a tarefa de abrir os Dardanelos para possibilitar que os Aliados obtivessem o cereal necessário e ao mesmo tempo entregassem as armas e munições aos aliados russos. Depois de lutar e sofrer perdas moderadas, mas não excessivas, os Aliados chegaram ao principal forte turco e se envolveram num duelo de artilharia com ele. Mas no dia 19 de maio de 1917 retrocederam e, embora a campanha Gallipoli se arrastasse por mais um ano, acabou numa humilhante retirada dos Aliados.
Depois da guerra, os Aliados souberam que, noa ocasiaão de sua retirada, o forte turco estava a ponto de render-se. O seu armamento estava reduzido a menos de 30 bombas. Se o ataque tivesse continuado no dia seguinte, o forte teria caído e a guerra teria tomado um rumo completamente diferente.
Hebreus 10:38 nos fala daqueles que, em vez de prosseguirem no ataque da guerra espiritual até obter a vitória, retiram-se e se perdem.
Paradoxalmente, a vitória nessa guerra significa rendição – uma rendição total do eu a Cristo. É trágico o fato de que muitos cristãos professos haverão de perder-se porque deixaram de continuar atacando até à vitória final. Nesta guerra, quase mas não completamente salvo significa estar não quase mas completamente perdido.
Fico feliz porque o seguinte verso, Hebreus 10:39, termina com um tom positivo. O texto prossegue assim: “Nós, porém, não somos dos que retrocedem e são destruídos, mas dos que crêem e são salvos”.
Que você e eu tenhamos essa experiência na guerra espiritual em que estamos envolvidos.
Fonte: Donald Manssell, “A Certeza do Amanhecer”, 145.
Valdeci Júnior
Fátima Silva