-
Leia por capÃtulosComentário sobre a Leitura BÃblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Deuteronômio 20:1|
Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du har selv, da skal du ikke være redd dem; for Herren din Gud er med dig, han som førte dig op fra Egyptens land.
-
2
|Deuteronômio 20:2|
Og når I er i ferd med å gå i striden, da skal presten trede frem og tale til folket.
-
3
|Deuteronômio 20:3|
Og han skal si til dem: Hør, Israel! I er idag i ferd med å gå i strid mot eders fiender. La ikke motet falle; frykt ikke, forferdes ikke og reddes ikke for dem!
-
4
|Deuteronômio 20:4|
For Herren eders Gud går selv med eder for å stride for eder mot eders fiender og frelse eder.
-
5
|Deuteronômio 20:5|
Og tilsynsmennene skal tale til folket og si: Er her nogen mann som har bygget et nytt hus og ikke innvidd det, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen innvie det.
-
6
|Deuteronômio 20:6|
Og er her nogen mann som har plantet en vingård og ennu ikke har tatt den i bruk, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ta den i bruk.
-
7
|Deuteronômio 20:7|
Og er her nogen mann som har trolovet sig med en kvinne, men ennu ikke har tatt henne til ekte, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ekte henne.
-
8
|Deuteronômio 20:8|
Og tilsynsmennene skal fremdeles tale til folket og si: Er her nogen mann som er redd og motfallen, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat ikke hans brødres hjerte skal bli mistrøstig, likesom hans eget hjerte er.
-
9
|Deuteronômio 20:9|
Og når så tilsynsmennene har endt sin tale til folket, da skal de sette hærførere over folket.
-
10
|Deuteronômio 20:10|
Når du går frem mot en by for å stride mot den, så skal du først tilbyde den fred.
-
-
Sugestões

Clique para ler 2 CorÃntios 5-7
26 de novembro LAB 696
SEJA UM POTE DE JESUS
2CorÃntios 01-04
Certo carregador de água tinha 2 grandes potes, cada um pendurado numa ponta de um cabo, o qual ele carregava sobre seus ombros. Um dos potes tinha uma rachadura, enquanto o outro pote era perfeito e sempre levava a porção completa de água até o final da longa caminhada.
O pote rachado chegava só com a metade.
Por 2 anos isto se repetiu diariamente, com o carregador trazendo apenas um pote e meio de água.
Naturalmente, o pote perfeito estava orgulhoso de seu desempenho, perfeito para o propósito a que tinha sido feito.
Mas o pobre pote rachado estava envergonhado de sua própria imperfeição, e miserável por ser capaz de alcançar apenas metade daquilo a que tinha sido feito para fazer.
Depois de 2 anos do que sentia ser uma falha insuportável, ele um dia falou ao carregador perto de um riacho:
-Estou envergonhado de mim mesmo, disse o pote, e eu quero me desculpar com você.
- Por quê? - perguntou o carregador.
- Do que você está envergonhado?
- Tenho conseguido, nestes últimos 2 anos, entregar apenas metade de meu carregamento porque esta rachadura faz com que a água vaze por todo o caminho.
Por minha causa, você tem que realizar todo este trabalho, e você não recebe todo o valor de seus esforços, disse o pote.
O carregador sentiu pena do velho pote rachado, e em sua compaixão ele disse:
- Enquanto nós voltarmos à casa, eu quero que você note as flores lindas que há ao longo da trilha.
De fato, Ã medida que eles subiram a colina, o velho pote rachado notou o sol que aquecia as lindas flores silvestres ao lado da trilha, e isto o animou um pouco.
Mas ao final da trilha, ele ainda se sentia mal porque tinha vazado metade de seu carregamento, e novamente se desculpou com o carregador por sua falha.
O carregador disse ao pote:
- Você notou que havia flores apenas em seu lado da trilha, mas nenhuma do lado do outro pote?
É porque eu sempre soube da sua rachadura,e eu aproveitei isso para o bem.
- Eu plantei sementes de flores do seu lado da trilha, e a cada dia enquanto eu voltava do riacho, você as regou. Por 2 anos eu tenho sido capaz de colher estas lindas flores para decorar a minha mesa.
Sem você ser do jeito que você é, e com a rachadura que você tem eu nunca teria esta beleza para embelezar a minha casa.
Mesmo sentindo-se imperfeito, descubra, na leitura de hoje, que tipo de pote, vaso, você pode ser para Jesus.
Valdeci Júnior
Fátima Silva