-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Ezequiel 40:1|
I det fem og tyvende år efterat vi var bortført, i begynnelsen av året, på den tiende dag i måneden, i det fjortende år efterat staden var inntatt, nettop på den dag kom Herrens hånd over mig, og han førte mig dit.
-
2
|Ezequiel 40:2|
I syner fra Gud førte han mig til Israels land og satte mig ned på et meget høit fjell, og på det var det likesom en bygget stad i syd.
-
3
|Ezequiel 40:3|
Og han førte mig dit, og se, der var en mann hvis utseende var som kobber, og han hadde en linsnor og en målestang i hånden, og han stod i porten.
-
4
|Ezequiel 40:4|
Og mannen talte til mig og sa: Menneskesønn! Se med dine øine og hør med dine ører og akt på alt det jeg vil la dig se! For du er ført hit, forat jeg skal la dig se det. Forkynn Israels hus alt det du ser!
-
5
|Ezequiel 40:5|
Og se, der var en mur utenom huset rundt omkring, og målestangen som mannen hadde i hånden, var seks alen lang, hver alen regnet til en almindelig alen og en håndsbredd, og han målte murens bredde: den var én stang, og dens høide: den var én stang.
-
6
|Ezequiel 40:6|
Så kom han til den port hvis forside vendte mot øst, og han steg op efter dens trin, og han målte portens treskel: den var én stang i bredden - det var den første treskel, og den var én stang i bredden.
-
7
|Ezequiel 40:7|
Og hver vaktstue var én stang i lengden og én stang i bredden, og mellem vaktstuene var det fem alen, og portens treskel ved portens forhall på den indre side var én stang.
-
8
|Ezequiel 40:8|
Og han målte portens forhall på den indre side: den var én stang.
-
9
|Ezequiel 40:9|
Og han målte portens forhall: den var åtte alen, og dens pilarer: de var to alen, og portens forhall lå på innsiden.
-
10
|Ezequiel 40:10|
Og vaktstuene i porten mot øst var tre på hver side; alle tre var like store, og pilarene på begge sider var også like store.
-
-
Sugestões
Clique para ler Êxodo 5-8
18 de janeiro LAB 384
UM ATEU GARANTE: DEUS EXISTE
Êxodo 05-08
Você já leu o livro “Um Ateu Garante: Deus Existe”? Eu o recomendo. Ao iniciar a leitura dele, fiquei boquiaberto logo nas primeiras páginas. O autor procura falar sobre as “provas incontestáveis de um filósofo que não acreditava em nada.” O nome desse filósofo é Antony Flew, ícone da filosofia do século XX, um dos maiores ateus dos últimos cem anos, pai dos argumentos de muitos filósofos e ateus. Ele concentrou-se tanto no assunto de provar que Deus não existe, que terminou conseguindo enxergar as evidências da existência de Deus. Converteu-se! A “Associated Press”, no dia 9 de novembro de 2004 publicou a matéria: “Sim, mudou de opinião. Ele, Antony Flew, agora afirma que Deus existe!”
Pense bem, isso é praticamente impossível! Não que seja impossível um intelectual conseguir ter a inteligência de perceber que Deus exista. Dificílimo é que esses orgulhosos dêem o braço a torcer. Eles se acham poderosos. Mas o maior poder de Flew foi a sua honestidade. Antony Flew, de “o maior filósofo do século XX”, passou a ser o pensador mais corajoso em ser honesto com sua intelectualidade que até agora já conhecemos, no século XXI.
Isso é algo tão histórico, que fatos de poderosos contestando a existência de Deus e sendo contestados, em sua própria contestação pela existência real dEle, têm ficado com suas memórias, muitas vezes vergonhosas, marcadas, ao longo da História. Um caso mais ou menos assim aconteceu com outro famoso que queria filosofar demais. Estou falando do poderoso faraó, que a partir do trono do Egito, dominava o mundo há mais de 3500 anos. Acreditamos na existência de Jeová, único Deus, Criador dos Céus e da Terra. Faraó não. Veja o que uma parte da leitura de hoje diz: “Depois disso Moisés e Arão foram falar com o faraó e disseram: Assim diz o SENHOR, o Deus de Israel: Deixe o meu povo ir para celebrar-me uma festa no deserto. O faraó respondeu: Quem é o SENHOR, para que eu lhe obedeça e deixe Israel sair? Não conheço o SENHOR, e não deixarei Israel sair.”
Quando alguém desafia Deus dessa forma, ou ele volta atrás mais tarde, como fez Antony Flew, ou então a coisa, um dia, mais cedo ou mais tarde, fica preta para ele. Nem que seja no dia do juízo final. Muitas vezes, a pessoa paga o preço aqui nesta vida mesmo. Muitos questionam porque faraó teve que “engolir” tanta praga, como sangue, rãs, piolhos, moscas, morte dos rebanhos... Isso é porque ele desafiava a Deus. Estava pagando o preço. Esse foi o começo do que no final ficou provado: Deus existe.
Valdeci Júnior
Fátima Silva