-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930)
-
-
48
|Ezequiel 40:48|
Så førte han mig til husets forhall og målte forhallens pilarer: de var fem alen på den ene og fem alen på den andre side, og portens bredde: den var tre alen på hver side.
-
49
|Ezequiel 40:49|
Forhallen var tyve alen lang og elleve alen bred, og den hadde trin som førte op til den, og ved pilarene stod der søiler, én på hver side.
-
1
|Ezequiel 41:1|
Så førte han mig til det Hellige, og han målte pilarene: de var seks alen brede på den ene og seks alen brede på den andre side - det var teltets bredde.
-
2
|Ezequiel 41:2|
Døren var ti alen bred, og sideveggene ved døren var fem alen på hver side; og han målte dets* lengde: den var firti alen, og bredden: den var tyve alen. / {* det Helliges; ESK 41, 1.}
-
3
|Ezequiel 41:3|
Så gikk han innenfor* og målte dørens pilarer: de holdt to alen, og døren: den holdt seks alen, og dørens bredde: den var syv alen. / {* i det Aller-helligste; ESK 41, 4.}
-
4
|Ezequiel 41:4|
Og han målte dets lengde: den var tyve alen, og bredden: den var tyve alen, like mot templet*, og han sa til mig: Dette er det Aller-helligste. / {* d.e. det Hellige; ESK 41, 1.}
-
5
|Ezequiel 41:5|
Så målte han husets vegg: den var seks alen, og sidekammernes bredde: den var fire alen, rundt omkring hele huset.
-
6
|Ezequiel 41:6|
Og sidekammerne lå, kammer ved kammer, i tre stokkverk, tretti i hvert stokkverk, og de nådde til den vegg som huset hadde mot sidekammerne rundt omkring, så de var festet; men de var ikke festet til husets vegg.
-
7
|Ezequiel 41:7|
Og bredden på sidekammerne tiltok rundt omkring, jo høiere en kom op; for bygningen om huset gikk høiere og høiere op rundt omkring huset. Derfor var bredden mot huset større oventil, og fra det nederste stokkverk steg en op i det øverste gjennem det midterste.
-
8
|Ezequiel 41:8|
Og jeg så at huset hadde en forhøining rundt omkring; sidekammernes grunnvoller var en hel stang, seks alen til kanten.
-
-
Sugestões
Clique para ler Oséias 10-14
18 de setembro LAB 627
UM POUCO DE OSÉIAS
Oséias 10-14
Tudo bem com você? Que bom! Porque quero falar sobre alguém que, pra ele, nem sempre, as coisas foram tão bem: Oséias. E aqui, incluo também todo o Israel Antigo, que, de dar tantas cabeçadas, muito sofreu. Contemple a deplorável situação de Gomer, descrita em Oséias, e você terá um retrato ilustrativo da condição dos demais israelitas.
Mas a vida de Oséias também teve os seus lados bons. Seu nome já é um privilégio. Significa “Javé Salva”. Contemporâneo e conterrâneo do rei Oséias, este profeta nasceu no reino do norte – Israel – durante o reinado anterior, de Jeroboão II (786 – 735 a.C.). Esses xarás devem ter ouvido falar um do outro, mas provavelmente não trabalharam juntos, porque o profeta Oséias foi paro sul – reino de Judá – para exercer seu ministério profético, durante os reinados de Uzias (783 – 743 a.C.), Jotão (742 – 735 a.C.), Acaz (735 – 715 a.C.) e Ezequias (715 – 686 a.C.).
Mas o mais interessante sobre Oséias não foi com que reis ele trabalhou. O mais interessante foi com que mulher ele se casou, e a que Deus ele serviu. Uma coisa, tendo, totalmente, a ver com a outra. Porque o próprio matrimônio de Oséias com a mulher chamada Gômer, que foi totalmente infiel a ele, constitui para nós um alto testemunho da fidelidade que ele tinha para com Deus.
Então, o livro de Oseias é um episódio que joga com as realidades da fidelidade e da infidelidade. Oséias, um dos camaradas mais fiéis que nós podemos conhecer na Bíblia, convivendo com Gomer, uma das pessoas mais infiéis de todos os tempos. Ambos perpetuando num drama onde podemos ver, claramente, a prosperidade na fidelidade e a desgraça na infidelidade.
Certa vez, alguém disse: “ou você tem caráter, ou não tem”. Errado. Em nosso relacionamento com Deus, cada um de nós tem em si um pouco de Gomer. É a nossa tendência pecaminosa, que nos tenta à infidelidade. Somos tentados a ter mau caráter. Não existem pessoas sem caráter. Todos têm caráter. Mas existem as diferenças de caráter, variando de totalmente bom a totalmente ruim. E nisto está a maravilhosa notícia da graça. Você pode entregar o seu caráter nas mãos de Deus e deixar que Ele o transforme. Ao fazer sua leitura, fixe-se na pessoa de Oséias. Precisamos ter, na nossa vida, as características da fidelidade de Oséias. Deus pode refinar-nos cada vez mais, até chegarmos ao ponto de ter um caráter tão bom, à prova das mais terríveis atribulações.
E, se por um acaso, você ainda cair, lembre-se: “a graça de Deus pode lhe redimir”. Entregue-se a Ele. Este foi o segredo de Oséias.
Valdeci Júnior
Fátima Silva