-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
15
|Levítico 16:15|
Derefter skal han slakte den bukk som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget; han skal gjøre med dens blod likesom han gjorde med oksens blod, og sprenge det på nådestolen og foran nådestolen.
-
16
|Levítico 16:16|
Således skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; og likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blandt dem midt i deres urenhet.
-
17
|Levítico 16:17|
Og det må ikke være noget menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen; og således skal han gjøre soning for sig og for sitt hus og for hele Israels menighet.
-
18
|Levítico 16:18|
Så skal han gå ut til alteret som er reist for Herrens åsyn, og gjøre soning for det; han skal ta av oksens blod og av bukkens blod og stryke rundt om på alterets horn
-
19
|Levítico 16:19|
og sprenge noget av blodet på det syv ganger med sin finger og således rense og hellige det fra Israels barns urenhet.
-
20
|Levítico 16:20|
Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre frem den levende bukk.
-
21
|Levítico 16:21|
Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil.
-
22
|Levítico 16:22|
Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.
-
23
|Levítico 16:23|
Derefter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av sig de linklær som han tok på da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli der.
-
24
|Levítico 16:24|
Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på sig sine andre klær og så gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for sig og for folket.
-
-
Sugestões

Clique para ler Apocalipse 1-3
21 de Dezembro LAB 721
ALGUMAS CARTAS PARA VOCÊ
2João, 3João e Judas
Você gosta de receber e ler cartas? Hoje tem três cartas para você abrir e apreciar. A princípio, uma delas foi escrita para Gaio, mas substitua o nome dele pelo seu, e personifique-se na carta, para ver que lições maravilhosas você pode tirar da mesma.
Judas escreveu “aos que foram chamados, amados por Deus”, ou seja, você, eu, todos nós cristãos. Mas, quem é a “senhora eleita” de 2João? Alguns dizem ser uma pessoa. Outros acreditam ser a igreja. Você sabe?
As evidências de que João talvez estivesse dirigindo sua carta à igreja, chamando-a de “senhora eleita, são os seguintes itens de coletividade, abaixo:
1)João precisou explicar que a carta era para ela, para os filhos, mas também para todos os crentes.
2)A palavra “conosco” do verso 2 mostra que a carta é tão coletiva, que é também para o próprio autor.
3)O insistente uso da palavra “vocês” (versos 6; 8; 10 e 12).
É possível ver que João esta escrevendo sua carta para uma pessoa pelo seguinte::
1)Em nenhum outro lugar a Bíblia chama a igreja de “senhora”. “Kuria” é um pronome de tratamento muito pessoal.
2)Ele dirige-se “aos seus filhos” e “também” a todos os que conhecem a verdade. Estes últimos são filhos da igreja, e não da senhora. Caso contrário, não faria sentido a diferenciação comparativa.
3)É pela razão acima que a epístola ora é pessoal, ora é coletiva.
4)Se a direção ao plural fosse para dizer que não existia um destinatário pessoal, então ele nem deve ter mandado a carta, porque era para ele também.
5)Note que o verso 4 diz “alguns dos seus filhos” e não “vocês”.
6)O pronome pessoal do caso oblíquo “lhe”, do verso 5, é muito pessoal.
7)Observe a expressão “os filhos da sua irmã” do verso 13:
a)Quando a Bíblia usa “mulher” para igreja verdadeira, a mulher é sempre singular, porque, nesta figuração, apenas uma mulher faz toda a representação universal do povo de Deus.
b)Se não fosse pessoal, a expressão deveria ser “seus filhos daqui”.
A conclusão é que João escreveu para uma senhora, pessoa real e física, e também para um grupo maior de outros crentes, que pudessem vir a ler a carta, como por exemplo você, em sua leitura bíblica de hoje.
Mas a melhor de todas as conclusões é:
“Àquele que é poderoso para impedi-los de cair e para apresentá-los diante da sua glória sem mácula e com grande alegria, ao único Deus, nosso Salvador, sejam glória, majestade, poder e autoridade, mediante Jesus Cristo, nosso Senhor, antes de todos os tempos, agora e para todo o sempre! Amém (Judas 24-25)”.
Valdeci Júnior
Fátima Silva