-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930)
-
-
31
|Levítico 4:31|
Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Således skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse.
-
32
|Levítico 4:32|
Er det et får han fører frem som syndoffer, så skal han komme med en hun uten lyte.
-
33
|Levítico 4:33|
Og han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det til syndoffer på det sted hvor brennofferet slaktes.
-
34
|Levítico 4:34|
Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot.
-
35
|Levítico 4:35|
Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet på fåret tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får forlatelse.
-
1
|Levítico 5:1|
Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham,
-
2
|Levítico 5:2|
eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig,
-
3
|Levítico 5:3|
eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig,
-
4
|Levítico 5:4|
eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker -
-
5
|Levítico 5:5|
når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i,
-
-
Sugestões
Clique para ler Oséias 10-14
18 de setembro LAB 627
UM POUCO DE OSÉIAS
Oséias 10-14
Tudo bem com você? Que bom! Porque quero falar sobre alguém que, pra ele, nem sempre, as coisas foram tão bem: Oséias. E aqui, incluo também todo o Israel Antigo, que, de dar tantas cabeçadas, muito sofreu. Contemple a deplorável situação de Gomer, descrita em Oséias, e você terá um retrato ilustrativo da condição dos demais israelitas.
Mas a vida de Oséias também teve os seus lados bons. Seu nome já é um privilégio. Significa “Javé Salva”. Contemporâneo e conterrâneo do rei Oséias, este profeta nasceu no reino do norte – Israel – durante o reinado anterior, de Jeroboão II (786 – 735 a.C.). Esses xarás devem ter ouvido falar um do outro, mas provavelmente não trabalharam juntos, porque o profeta Oséias foi paro sul – reino de Judá – para exercer seu ministério profético, durante os reinados de Uzias (783 – 743 a.C.), Jotão (742 – 735 a.C.), Acaz (735 – 715 a.C.) e Ezequias (715 – 686 a.C.).
Mas o mais interessante sobre Oséias não foi com que reis ele trabalhou. O mais interessante foi com que mulher ele se casou, e a que Deus ele serviu. Uma coisa, tendo, totalmente, a ver com a outra. Porque o próprio matrimônio de Oséias com a mulher chamada Gômer, que foi totalmente infiel a ele, constitui para nós um alto testemunho da fidelidade que ele tinha para com Deus.
Então, o livro de Oseias é um episódio que joga com as realidades da fidelidade e da infidelidade. Oséias, um dos camaradas mais fiéis que nós podemos conhecer na Bíblia, convivendo com Gomer, uma das pessoas mais infiéis de todos os tempos. Ambos perpetuando num drama onde podemos ver, claramente, a prosperidade na fidelidade e a desgraça na infidelidade.
Certa vez, alguém disse: “ou você tem caráter, ou não tem”. Errado. Em nosso relacionamento com Deus, cada um de nós tem em si um pouco de Gomer. É a nossa tendência pecaminosa, que nos tenta à infidelidade. Somos tentados a ter mau caráter. Não existem pessoas sem caráter. Todos têm caráter. Mas existem as diferenças de caráter, variando de totalmente bom a totalmente ruim. E nisto está a maravilhosa notícia da graça. Você pode entregar o seu caráter nas mãos de Deus e deixar que Ele o transforme. Ao fazer sua leitura, fixe-se na pessoa de Oséias. Precisamos ter, na nossa vida, as características da fidelidade de Oséias. Deus pode refinar-nos cada vez mais, até chegarmos ao ponto de ter um caráter tão bom, à prova das mais terríveis atribulações.
E, se por um acaso, você ainda cair, lembre-se: “a graça de Deus pode lhe redimir”. Entregue-se a Ele. Este foi o segredo de Oséias.
Valdeci Júnior
Fátima Silva