-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|2 Crônicas 31:1|
Da de nu var ferdig med alt dette, drog alle de israelitter som var til stede, ut til byene i Juda og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedene i stykker og rev ned offerhaugene og alterne i hele Juda og Benjamin og i Efra'im og Manasse, til det intet var igjen av dem; og så vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, enhver til sin eiendom.
-
2
|2 Crônicas 31:2|
Så ordnet Esekias prestenes og levittenes skifter, efter som de hørte til det ene eller det annet skifte, så både prestene og levittene fikk hver sin særskilte tjeneste med å bære frem brennoffer og takkoffer, å utføre gudstjenesten og å synge Herrens lov og pris i portene til hans leir.
-
3
|2 Crônicas 31:3|
Det som kongen gav av sin eiendom, skulde brukes til brennofferne, morgen- og aften-brennofferne og brennofferne på sabbatene og nymånedagene og høitidene, således som skrevet står i Herrens lov.
-
4
|2 Crônicas 31:4|
Og han bød folket som bodde i Jerusalem, at de skulde gi prestene og levittene deres del, så de kunde holde fast ved Herrens lov.
-
5
|2 Crônicas 31:5|
Da denne befaling blev kjent, gav Israels barn førstegrøde i rikelig mengde, både av korn og most og olje og honning og av all annen grøde på marken, og de kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde.
-
6
|2 Crônicas 31:6|
De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud, og la dem op haug ved haug.
-
7
|2 Crônicas 31:7|
I den tredje måned begynte de å hope op haugene, og i den syvende måned blev de ferdig med det.
-
8
|2 Crônicas 31:8|
Og da Esekias og høvdingene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel.
-
9
|2 Crônicas 31:9|
Da så Esekias spurte prestene og levittene om haugene,
-
10
|2 Crônicas 31:10|
svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi ett oss mette og fått rikelig tilovers; for Herren har velsignet sitt folk, så vi har fått all denne rikdom tilovers.
-
-
Sugestões

Clique para ler 2 Samuel 8-10
03 de abril LAB 459
MELHOR QUE A REJEIÇÃO
2Samuel 08-10
Davi era aceito por Deus e também O aceitava em sua vida. Vimos isso na leitura bíblica de ontem. Os povos vizinhos ao reino de Israel haviam rejeitado a Deus, por isso, através de Davi, agora a rejeição de Deus também estava chegando até eles. Para realizar essa obra, Davi aceitou vários homens como seus oficiais de guerra e de governo. Mefibosete era alguém cuja família inteira havia sido rejeitada. Ele esperava ser rejeitado por Davi também. Isso seria óbvio. Mas Davi não o rejeitou. E é sobre o que a Bíblia diz a respeito da rejeição que quero falar com você. Para isso, apresento-lhe argumentos tirados de um comentário muito bom: www.bibleinfo.com .
Os filhos de Deus podem ser rejeitados pelos seus amigos e família. A Bíblia diz em Marcos 6:4: “Então Jesus lhes dizia: Um profeta não fica sem honra senão na sua terra, entre os seus parentes, e na sua própria casa.” Em Salmo 27:10, está escrito: “Se meu pai e minha mãe me abandonarem, então o Senhor me acolherá.”
Jesus sabe o que é a dor da rejeição. Lucas 13:34 diz: “Jerusalém, Jerusalém, que matas os profetas, e apedrejas os que a ti são enviados! Quantas vezes quis eu ajuntar os teus filhos, como a galinha ajunta a sua ninhada debaixo das asas, e não quiseste!” Jesus foi desprezado e rejeitado pelos homens. Ele conhece esse sentimento. Veja o que é dito a respeito dEle em Isaías 53:3: “Era desprezado, e rejeitado dos homens; homem de dores, e experimentado nos sofrimentos; e, como um de quem os homens escondiam o rosto, era desprezado, e não fizemos dele caso algum.”
Nós rejeitamos a Deus quando recusamos Sua oferta de salvação. Mateus 21:42 afirma isso: “Disse-lhes Jesus: nunca lestes nas Escrituras: a pedra que os edificadores rejeitaram, essa foi posta como pedra angular; pelo Senhor foi feito isso, e é maravilhoso aos nossos olhos?”
Corremos o risco de rejeitar a Deus, e qualquer pessoa que O rejeita é um tolo. Assim é dito em Salmo 14:1: “Diz o néscio no seu coração: não há Deus. Os homens têm-se corrompido, fazem-se abomináveis em suas obras; não há quem faça o bem.”
Os amonitas tiveram a curiosidade de experimentar o que seria desprezar e rejeitar o povo de Deus. E não só perceberam o quanto isso é mau quanto também testemunharam para todos os outros que com os filhos de Deus relaciona-se e não rejeita-se.
Precisamos agir assim: no lugar da rejeição, sempre procurarmos cultivar a aceitação. Você gosta de sentir-se aceito? Então trate as outras pessoas assim, e Deus aceitará o seu bom coração.
Valdeci Júnior
Fátima Silva