-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|2 Crônicas 31:1|
Da de nu var ferdig med alt dette, drog alle de israelitter som var til stede, ut til byene i Juda og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedene i stykker og rev ned offerhaugene og alterne i hele Juda og Benjamin og i Efra'im og Manasse, til det intet var igjen av dem; og så vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, enhver til sin eiendom.
-
2
|2 Crônicas 31:2|
Så ordnet Esekias prestenes og levittenes skifter, efter som de hørte til det ene eller det annet skifte, så både prestene og levittene fikk hver sin særskilte tjeneste med å bære frem brennoffer og takkoffer, å utføre gudstjenesten og å synge Herrens lov og pris i portene til hans leir.
-
3
|2 Crônicas 31:3|
Det som kongen gav av sin eiendom, skulde brukes til brennofferne, morgen- og aften-brennofferne og brennofferne på sabbatene og nymånedagene og høitidene, således som skrevet står i Herrens lov.
-
4
|2 Crônicas 31:4|
Og han bød folket som bodde i Jerusalem, at de skulde gi prestene og levittene deres del, så de kunde holde fast ved Herrens lov.
-
5
|2 Crônicas 31:5|
Da denne befaling blev kjent, gav Israels barn førstegrøde i rikelig mengde, både av korn og most og olje og honning og av all annen grøde på marken, og de kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde.
-
6
|2 Crônicas 31:6|
De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud, og la dem op haug ved haug.
-
7
|2 Crônicas 31:7|
I den tredje måned begynte de å hope op haugene, og i den syvende måned blev de ferdig med det.
-
8
|2 Crônicas 31:8|
Og da Esekias og høvdingene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel.
-
9
|2 Crônicas 31:9|
Da så Esekias spurte prestene og levittene om haugene,
-
10
|2 Crônicas 31:10|
svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi ett oss mette og fått rikelig tilovers; for Herren har velsignet sitt folk, så vi har fått all denne rikdom tilovers.
-
-
Sugestões

Clique para ler Números 9-11
14 de fevereiro LAB 411
ONDE É MEU LAR?
Números 09-11
“Lar, doce lar!” Essa frase já passou pela boca de todo mundo. E era isso que aquele povo, de Números 09-11 estava buscando. A Páscoa fazia parte da preparação. A proteção da nuvem e os toques das cornetas faziam parte da busca. E a partida do Sinai é a lição de que não basta sonhar em ter um lar, é preciso agir. Mas, na prática, será que isso é tão fácil assim? Veja esta definição, que um autor desconhecido fez, de o que é um lar:
“É um tapete de paz, guardado por um teto de esperança e por paredes de amor, com uma porta aberta para Deus e para o próximo. É um ambiente encantado, onde todo mundo pode descansar; é para onde os corações angustiados correm procurando um refúgio que os proteja das lutas da vida. É um ninho cheio de amor, em um mundo super estressado. É o reino do homem, o mundo da mulher, o paraíso das crianças.”
Uma família bem estruturada é uma potência para o bem, tanto no campo social quanto na completa felicidade do marido, da mulher e dos filhos. Ao constituir uma família, você está determinando valores morais e religiosos que seguirão adiante, influenciando o futuro, de acordo com a qualidade que seu lar tiver. Você já pensou nisso?
Certa vez, um menino demonstrava muita curiosidade ao olhar para uma cidadezinha; sua família estava se mudando para lá. Então uma pessoa estranha perguntou-lhe:
- O seu lar fica nesta vila?
O menino respondeu:
- “Sim, o nosso lar já está aqui, só que a gente ainda não conseguiu casa. Mas o meu pai está construindo uma.”
Podemos até nos mudar “de casa”, mas “de lar” não tem jeito. Para formar um lar, precisamos mais do que quatro paredes. Um lar se constrói com calor, amor, ternura, simpatia, compreensão e comunicação bondosa entre pais e filhos. Se o lar estiver nesses moldes, tanto faz ele estar em um palácio ou em um barraco, na cidade ou na roça, ele vai continuar sendo um lar. O lar sempre estará onde estiver o amor.
E aquele povo do deserto não tinha isso muito claro em mente: que eles eram (ou deveriam ser) um grupo formado por muitos lares. Por isso, a ânsia descontrolada em buscar preencher um vazio que a falta de um lar traz, a qualquer preço. As atitudes equivocadas do povo demonstravam tal busca.
Talvez você já tenha formado o seu lar sem ter levado esses princípios da felicidade da família em conta. Mesmo assim, ainda tem a chance de cultivar essas dicas até chegar ao Lar! Felicidades!!!
Valdeci Júnior
Fátima Silva