-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|2 Reis 23:1|
Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.
-
2
|2 Reis 23:2|
Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.
-
3
|2 Reis 23:3|
Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.
-
4
|2 Reis 23:4|
Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel*. / {* 1KG 12, 29.}
-
5
|2 Reis 23:5|
Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.
-
6
|2 Reis 23:6|
Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.
-
7
|2 Reis 23:7|
Han rev ned tempel-bolernes* huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte. / {* 1KG 14, 24.}
-
8
|2 Reis 23:8|
Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.
-
9
|2 Reis 23:9|
Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre.
-
10
|2 Reis 23:10|
Han gjorde også Tofet* i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok. / {* det sted hvor Molok blev dyrket.}
-
-
Sugestões
Clique para ler 2 Crônicas 14-16
14 de maio LAB 500
OÁSIS NO DESERTO
2Crônicas 14-16
Se você está cansado de ler a respeito de coisas erradas cometidas por alguns reis mencionados na Bíblia, convido-lhe a dar um suspiro de alívio. Apesar da infidelidade de Salomão, Roboão e Abias, Deus, por amor a Davi, lhe deu um “oásis no deserto”, fazendo com que Asa se tornasse rei de Judá. Através do seu governo, a estabilidade de Jerusalém foi recuperada por dez anos. “Asa fez o que o Senhor, o seu Deus, aprova” (2Crônicas 14:2).
A despeito da idolatria da época, Asa permaneceu fiel ao Senhor e decidiu fazer uma faxina no território que estava sob o seu controle: retirou os altares dos deuses estrangeiros; despedaçou as colunas sagradas e derrubou os postes sagrados. A cultura da adoração a outros deuses e ídolos era impressionante devido às práticas feitas no culto de adoração. Alguns chegavam até a sacrificar os filhos. O povo de Deus seguia as outras nações. Asa foi corajoso ao tentar levar o povo a adorar ao Deus vivo e a tê-Lo em primeiro lugar na vida deles.
Hoje, podemos nos tranquilizar por não participarmos de tais práticas, mas permita-me fazer uma pergunta a você: o que tem priorizado na sua vida? Que lugar Deus ocupa na sua lista de prioridades?
Li a história de uma mulher que sonhava em ter um carro zero quilômetro na garagem. Ela trabalhou muito por isso, até que, finalmente, estava com seu sonho dentro de casa. Que emoção! Ela cuidava do carro mais que tudo na vida. Embora já não fosse tão novo, estava sempre impecável.
Certa manhã, porém, aconteceu um acidente e sua casa pegou fogo. O desespero tomou conta dela ao perceber que seu carrão estava começando a pegar fogo e saiu correndo na busca de tirá-lo da garagem a tempo. Graças a Deus, os bombeiros já estavam no local e seguraram aquela mulher para que não viesse a perder a vida em meio às chamas. Ela chorou copiosamente porque seu carro foi destruído.
Fiquei refletindo sobre minha vida e aquilo que tenho buscado como prioridades. É fácil dizer que amamos a Deus, ir ao culto uma vez ou mais por semana, dizer que somos cristãos, mas... Como é difícil colocarmos Deus como nossa “primeira” prioridade, de verdade. Para mim, a caminhada cristã tem seus desafios e sei que para você também não é brincadeira. Precisamos investir “pesado” na nossa devoção pessoal, estudo da Bíblia e ter o foco em Jesus 24 horas por dia.
Corremos o risco de deixar de lado Aquele que merece nossa verdadeira adoração. Reflita sobre isso neste dia e não deixe de priorizar aquilo que é verdadeiramente importante.
Valdeci Júnior
Fátima Silva