-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|2 Reis 23:1|
Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.
-
2
|2 Reis 23:2|
Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.
-
3
|2 Reis 23:3|
Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.
-
4
|2 Reis 23:4|
Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel*. / {* 1KG 12, 29.}
-
5
|2 Reis 23:5|
Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.
-
6
|2 Reis 23:6|
Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.
-
7
|2 Reis 23:7|
Han rev ned tempel-bolernes* huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte. / {* 1KG 14, 24.}
-
8
|2 Reis 23:8|
Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.
-
9
|2 Reis 23:9|
Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre.
-
10
|2 Reis 23:10|
Han gjorde også Tofet* i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok. / {* det sted hvor Molok blev dyrket.}
-
-
Sugestões
Clique para ler Êxodo 39-40
31 de janeiro LAB 397
HOSPITAL DO SENHOR
Êxodo 39-40
Chegando ao final do livro de “Êxodo”, encontramos a conclusão da construção do tabernáculo e da criação de tudo que iria compô-lo: “E a glória do Senhor enchia o tabernáculo” (Êxodo 40:35). Esse era o lugar da habitação que manifestava visivelmente a Deus.
O tabernáculo não existe mais. Mas o Novo Testamento nos ensina que nosso corpo é o santuário onde Deus quer habitar. O Senhor quer que cada crente seja um templo Seu. A união de todos esses templos formam o corpo de Cristo, que é a igreja cristã. Vamos à igreja para nos reunir como um só corpo, como os israelitas o faziam ao redor do tabernáculo. Portanto, duas coisas nos fazem lembrar daquela tenda no deserto: a pessoa de cada crente e a igreja. São os templos que temos.
Muitos gostam de comparar a igreja com um hospital. Pensando nisso, quero compartilhar um texto - “Hospital do Senhor” - que encontrei na internet, de autor desconhecido, mas muito interessante:
“Fui ao hospital do Senhor fazer um check-up de rotina e constatei que estava doente. Quando Jesus verificou minha pressão, percebeu que estava baixa de ternura e, ao verificar a temperatura, o termômetro registrou 40 graus de egoísmo.
Fiz um eletrocardiograma e foi diagnosticado que necessitava de uma ponte de amor, pois minha artéria estava bloqueada e não estava abastecendo meu coração vazio.
Passei pela ortopedia, pois estava com dificuldade de andar lado a lado com meu irmão. Não conseguia nem mesmo abraçá-lo por ter fraturado o braço, ao tropeçar na minha vaidade.
Na oftalmologia, constatou-se em mim uma miopia, pois não conseguia enxergar além das aparências.
Queixei-me também de não poder ouvir claramente o Doutor, e diagnosticou em mim um bloqueio em decorrência das palavras vazias do dia-a-dia.
Mas a consulta foi boa. Obrigado, doutor Jesus, por não ter me cobrado nada pela consulta, por Sua grande misericórdia. Agora, quero, ao sair daqui, usar somente os remédios naturais que o Senhor me indicou, que estão no Seu evangelho. Deverei tomar, diariamente, ao me levantar, chá de agradecimento; chegando no trabalho, uma colher de sopa de bom dia; e, de hora em hora, um comprimido de paciência, com um copo de humildade. Ao chegar em casa, a dose diária será uma injeção de amor. E, na hora de dormir, duas cápsulas de consciência tranqüila.
Agindo assim, tenho certeza de que não ficarei mais doente e todos os dias serão de confraternização e solidariedade. É... Devo prolongar esse tratamento por toda a minha vida para que quando eu for chamado, possa ser identificado como um filho Seu.
Obrigado Senhor. Quero ser seu eterno cliente. Ajude-me!”
Valdeci Júnior
Fátima Silva