-
Leia por capÃtulosComentário sobre a Leitura BÃblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|2 Reis 8:1|
Elisa sa til den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende: Gjør dig rede og dra bort med hele ditt hus og ophold dig på et eller annet fremmed sted! For Herren har kalt på hungersnøden, og den kommer også over landet og skal vare i syv år.
-
2
|2 Reis 8:2|
Og kvinnen gjorde sig rede og gjorde efter den Guds manns ord; hun drog bort med hele sitt hus og opholdt sig som fremmed i filistrenes land i syv år.
-
3
|2 Reis 8:3|
Men da syv år var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land; og hun gikk avsted for å be kongen om hans hjelp til å få igjen sitt hus og sin jord.
-
4
|2 Reis 8:4|
Kongen holdt da på å tale med Gehasi, den Guds manns dreng, og sa: Fortell mig om alle de store gjerninger Elisa har gjort!
-
5
|2 Reis 8:5|
Og just som han fortalte kongen at han hadde gjort den døde levende, kom den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende, og bad kongen om hans hjelp til å få sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: Herre konge! Her er kvinnen, og her er hennes sønn som Elisa gjorde levende.
-
6
|2 Reis 8:6|
Så spurte kongen kvinnen, og hun fortalte ham det; og kongen lot henne få en av hoffolkene med sig og sa: Sørg for at hun får igjen alt det som hører henne til, og alt hvad hennes jord har kastet av sig fra den dag hun forlot landet, og til nu!
-
7
|2 Reis 8:7|
Elisa kom til Damaskus mens kongen i Syria Benhadad lå syk. Da det blev fortalt kongen at den Guds mann var kommet dit,
-
8
|2 Reis 8:8|
sa han til Hasael: Ta en gave med dig og gå den Guds mann i møte og spør Herren gjennem ham om jeg skal komme mig av denne sykdom!
-
9
|2 Reis 8:9|
Så drog Hasael ham i møte og tok en gave med sig av det beste som fantes i Damaskus, så meget som firti kameler kunde bære; og han kom og stod frem for ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen i Syria, har sendt mig til dig og lar spørre: Skal jeg komme mig av denne sykdom?
-
10
|2 Reis 8:10|
Elisa svarte: Gå du bare og si til ham: Du skal leve*. Men Herren har latt mig se at han skal dø. / {* hvad jeg vet at du i alle tilfelle vil gjøre, 2KG 8, 14.}
-
-
Sugestões
Clique para ler Êxodo 16-17
22 de janeiro LAB 388
DEUS PODE RESPONDER
Êxodo 16-17
Hoje é o vigésimo segundo dia do ano no calendário gregoriano. Então, só faltam 343 dias para o ano acabar, isso se o ano não for bissexto. Falta muito tempo ainda, né?
Em 22 de janeiro de 1957, Israel se retirou da PenÃnsula de Sinai. Muita coisa aconteceu ao Israel moderno, mas a nossa leitura de hoje fala de um acontecimento ocorrido com o Israel antigo, no tempo de Moisés. O lugar era o mesmo: região da PenÃnsula do Sinai. No entanto, daquela vez, o povo de Israel não tinha a oportunidade de sair de lá. E esse era o problema. Eles estavam com fome e sede, não tinham o que comer nem beber, não tinham de onde tirar recursos para isso. Não havia solução!
Mas o maior problema não é passar necessidade. O problema pode ser a postura quando nos deparamos com a crise. Já observou o comportamento das pessoas em momentos de crise? Você sabe que também foi em um dia 22 de janeiro, mas de 2006, que Evo Morales assumiu a presidência da BolÃvia? Como aquele homem fez tanta gente passar por situações de crise! Pela mÃdia, podÃamos ver, nitidamente, que Evo dividiu a opinião do povo. Através do que os meios de comunicação mostravam, pelas expressões das pessoas, percebÃamos que cada boliviano respondia de forma diferente diante da crise deles.
Um problema pior ainda que ter uma crise, é ter um comportamento equivocado durante a crise. Mas pior que tudo isso, é não ter um bom lÃder diante da crise, que era o caso dos nossos vizinhos.
No tempo da crise de Êxodo 16-17, o povo de Israel tinha um grande lÃder: Moisés. O problema foi o comportamento do povo. Que povo obstinado! Eles só conseguiam olhar para a própria barriga e não conseguiam erguer a cabeça acima disso. Ao ler sua BÃblia hoje, você perceberá isso. Existem tantas coisas acima das necessidades fisiológicas muito mais nobres para nos preocuparmos...
Jesus disse que felizes são aqueles que têm fome e sede, mas muito mais que de pão e água, fome e sede de justiça. Essa deve ser a nossa prioridade, porque nem só de pão vive o homem, mas de toda a Palavra de Deus. É por isso que tentamos procurar o conhecimento da justiça através da leitura da BÃblia.
Se não fizermos isso, corremos o risco de, apesar de estar no meio do povo de Deus, fazer igual aquele povo fez: perder o foco e fazer os pedidos errados para Deus. E aà as conseqüências podem ser muito ruins.
Cuidado com o que você pede para Deus porque Ele pode responder!
Valdeci Júnior
Fátima Silva