-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
41
|Daniel 2:41|
Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noget av jernets styrke i det, eftersom du så jernet blandet med leret.
-
42
|Daniel 2:42|
Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av ler, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig,
-
43
|Daniel 2:43|
og at jernet som du så, var blandet med ler, det betyr at de* skal blande sig med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, likesom jernet ikke blander sig med leret. / {* d.e. rikets konger.}
-
44
|Daniel 2:44|
Og i disse kongers dager vil himmelens Gud oprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noget annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig;
-
45
|Daniel 2:45|
for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.
-
46
|Daniel 2:46|
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse.
-
47
|Daniel 2:47|
Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet.
-
48
|Daniel 2:48|
Derefter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn.
-
49
|Daniel 2:49|
Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv blev ved kongens hoff.
-
-
Sugestões

Clique para ler Marcos 7-9
15 de outubro LAB 654
SANTO DE CASA NÃO FAZ MILAGRES
Marcos 04-06
Essa frase dá “pano pra manga”. Uê, se é pra usar ditados populares, então aproveitemos! Mas o que quero dizer é que é uma frase que, apesar de ser lugar comum, é, ao mesmo tempo, uma grande ferramenta. Ferramenta para desde fóruns de conversas jogadas fora até grandes filosofadas. Pra você ter uma idéia, no Orkut tem várias comunidades “Santo de Casa Não Faz Milagres”. A que tem a proposta que achei mais interessante se descreve assim:
“Se vc tem um amigo médico, dentista, veterinário, mala, enfermeiro, bruxo, contador, coordenadora ou secretário de saúde, chefe de motorista, chefe do miro, tio, tia, irmã ou irmão...sobrinho, neto, vó e vô, pai, mãe, amigo e amiga ou só uma simples moça que faz fatura....mas que na hora H, na hora que vc mais precisa eles somem....desaparecem...inventam uma desculpa para não te ouvir ou te ajudar...entre nesta comunidade....ela é pura emoção...” (sic).
É rir pra não chorar, não é mesmo? E acredita que tem gente que perde tempo com isso?
Indo ao outro extremo, olha só o que encontrei na Faculdade Paranaense FACCAR. No curso de letras, uma monografia de alguém da Universidade Estadual de Londrina, com o título: “Santo de Casa Não Faz Milagres”. Falando sério! O trabalho acadêmico se propõe como um estudo dos fatores argumentativos ligados a este provérbio. Provérbio este, que já serviu de carro chefe para uma das maiores campanhas publicitárias que já aconteceram no Brasil.
Basta entrar num site de busca e digitar “Santo de Casa Não Faz Milagres”, e você pode ver como esta frase se transcultura, pluraliza, adapta, flexiona e encaixa às mais diferentes utilidades e inutilidades. Mas, parando de jogar conversa fora e indo ao ponto, por incrível que pareça, foi num espaço nada documentativo que encontrei um bom argumento sobre esta frase. Linkando com a leitura de hoje, no “Yahoo-Respostas”, para a pergunta “Por que se diz que santo de casa não faz milagres?”, que alguém postou por lá, um internauta respondeu:
“Essa história vem da Bíblia. Veja o que diz em Marcos 6:4-5: ‘Então Jesus lhes dizia: Um profeta não fica sem honra senão na sua terra, entre os seus parentes, e na sua própria casa. E não podia fazer ali nenhum milagre, a não ser curar alguns poucos enfermos, impondo-lhes as mãos’.” (sic).
Isso mesmo! O próprio Jesus Cristo foi considerado um profeta sem honra. É de arrepiar? Não. Porque não pode ser normal acontecer de você passar um dia inteiro sem falar com Ele ou ler Sua Palavra? E Ele não é o seu Santo?
Deixe-me parar de tentar milagrear com esta prosopopéia!
Valdeci Júnior
Fátima Silva