-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Daniel 8:1|
I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.
-
2
|Daniel 8:2|
Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.
-
3
|Daniel 8:3|
Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.
-
4
|Daniel 8:4|
Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.
-
5
|Daniel 8:5|
Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.
-
6
|Daniel 8:6|
Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
-
7
|Daniel 8:7|
Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.
-
8
|Daniel 8:8|
Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.
-
9
|Daniel 8:9|
Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JER 3, 19.}
-
10
|Daniel 8:10|
Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}
-
-
Sugestões

Clique para ler Atos 24-26
13 de novembro LAB 683
ZELO NOS TRABALHOS
Atos 22-23
“Sou judeu, nascido em Tarso da Cilícia, mas criado nesta cidade. Fui instruído rigorosamente por Gamaliel na lei de nossos antepassados, sendo tão zeloso por Deus quanto qualquer de vocês hoje (Atos 22:3)”.
Penso que esta descrição auto-declarativa de Paulo resume todo o perfil dos personagens apostólicos do livro de Atos, incluindo os crentes mencionados nos dois capítulos da leitura bíblica de hoje. E se formos resumir em poucas palavras: “cristãos zelosos”, seria o título que lhes caberia. E bom seria se a nós, também, coubesse. Não é verdade?
Ellen White, comentando sobre este assunto, faz lembrar que “não somos, como um povo, deficientes em talentos. Há entre nós homens e mulheres cujos esforços Deus aceitaria, caso eles Lhos oferecessem, mas tão poucos são os que possuem o espírito de sacrifício! Alguns darão prontamente de seus meios, e sentirão que, havendo feito isso, nada mais deles se requer. Não fazem nenhum sacrifício especial em assim proceder. O dinheiro é bom até certo ponto, mas a menos que seja acompanhado do esforço pessoal, pouco bem fará no sentido de converter pessoas à verdade. Deus não somente pede o seu dinheiro, ... mas pede-lhes a vocês mesmos. Ao passo que têm dado de seus recursos, têm-se retido egoistamente a si mesmos. Um zeloso obreiro na vinha vale mais que um milhão em dinheiro, sem homens para fazer a obra. Esse ofertar-se a si mesmos será um sacrifício, uma vez que tenham da obra uma justa avaliação, e lhe compreendam os direitos. ...
“Muitos ainda não estão suficientemente despertos para seu dever de fazer a obra que lhes é possível, caso queiram efetuar, e que não realizam por não possuírem o espírito de sacrifício. Deus considerará a esses responsáveis pela vida de seus semelhantes. Poderiam haver feito uma boa obra juntamente com Cristo, e serão chamados a prestar contas pelo bem que poderiam haver feito às pessoas e o não fizeram.
“Logo vem a noite, quando ninguém pode trabalhar. Satanás é diligente, zeloso e perseverante em sua obra. Se falhar em conseguir o seu intento a primeira vez, tenta outra vez. Experimentará outros planos, e trabalhará com grande perseverança para trazer várias tentações à pessoa para a enredar. Nunca fica tão desanimado que deixe as pessoas inteiramente em paz. Fossem o zelo e a perseverança dos seguidores de Cristo em seus esforços para salvar pessoas iguais aos esforços de Satanás para enganá-las para sua perda eterna, e veríamos centenas abraçando a verdade onde agora vemos uma.”
O meu desejo é que você também seja um cristão zeloso.
Fonte: Ellen G. White, “Filhos e Filhas de Deus”, Meditações Diárias, 263.
Valdeci Júnior
Fátima Silva