-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Daniel 8:1|
I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.
-
2
|Daniel 8:2|
Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.
-
3
|Daniel 8:3|
Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.
-
4
|Daniel 8:4|
Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.
-
5
|Daniel 8:5|
Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.
-
6
|Daniel 8:6|
Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
-
7
|Daniel 8:7|
Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.
-
8
|Daniel 8:8|
Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.
-
9
|Daniel 8:9|
Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JER 3, 19.}
-
10
|Daniel 8:10|
Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}
-
-
Sugestões
Clique para ler Êxodo 14-15
21 de janeiro LAB 387
ESTRESSE X LOUVOR
Êxodo 14-15
Tensão, preocupação, ansiedade, estresse, desespero... Já passou por isso? Era exatamente isso que o povo de Israel estava passando, na praia do Mar Vermelho, quando se viram sem saída. O que fazer?
Clamar! Alguns clamaram pelo desespero. Outros blasfemaram. Mas Moisés e mais alguns clamaram a Deus. E quando Deus opera, Ele espera que o ser humano faça sua parte. E eles fizeram. Pisaram no território do mar dividido, com as cargas nas costas, ajudando uns aos outros e entraram mar a dentro.
Aquela era uma experiência absolutamente diferente, única, milagrosa e singular. Já imaginou presenciar um vento violento tão bem coordenado ao ponto de abrir um caminho por entre as águas? Eles viram isso, fizeram sua parte, indo ao outro lado do mar e foram salvos! É interessante que depois que fazemos nossa parte, trabalhando com Deus, e vendo o que Deus pode fazer na nossa vida, nossa reação natural é louvar a Deus. No relato bíblico de hoje, vemos a principal música de louvor a Deus de toda a Bíblia. O maior louvor cantado de todos os tempos.
Você sabe que louvar não é só cantar, né? Mas aqui, refiro-me ao louvor cantado. A palavra louvor significa, segundo o dicionário: “aplauso, elogio, encômio. Apologia de uma obra meritória”. Mas principalmente elogio e aplauso. Isso é louvor, que é o contrário de “censura e crítica”. Quando pensamos dessa forma, chegamos à conclusão de que o louvor pode ser dirigido a pessoas, instituições, ideologias, objetos, lugares, etc., através de elogios, aplausos, cânticos, falas poéticas, apologéticas, informais. Quando cantamos o Hino Nacional Brasileiro, estamos louvando o Brasil. A Bíblia também entende louvor de todas essas formas.
Diariamente, estamos louvando muitas coisas ao nosso redor. Quando louvamos a Deus, estamos admirando os atributos do Seu caráter: fidelidade, bondade, amor, justiça, misericórdia.
Nosso louvor a Deus pode acontecer de forma indireta. Podemos até elogiar seres diferentes de Deus, porém o mais alto louvor deve ser para Ele. Quando louvarmos diretamente a outros seres, se Deus estiver sendo honrado, pode ser indiretamente louvado. Tudo que mostra, aponta ou faz lembrar de Deus como Supremo, verbalmente ou não, está louvando-O. A própria Bíblia é um louvor a Deus, enquanto louva outras coisas também. Levando em consideração que o louvor pode existir nas formas direta e indireta, em tudo o que fazemos, deve caber o louvor a Deus, ainda que indireto. “Portanto, quer comais, quer bebais ou façais outra coisa qualquer, fazei tudo para a glória de Deus” (1Coríntios 10:31). Toda música que uso deve permitir que eu, direta ou indiretamente, louve a Deus. Faça isso! Louve como Moisés e seja feliz!
Valdeci Júnior
Fátima Silva