-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Daniel 7:1|
I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.
-
2
|Daniel 7:2|
Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.
-
3
|Daniel 7:3|
Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.
-
4
|Daniel 7:4|
Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
-
5
|Daniel 7:5|
Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}
-
6
|Daniel 7:6|
Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.
-
7
|Daniel 7:7|
Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.
-
8
|Daniel 7:8|
Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.
-
9
|Daniel 7:9|
Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.
-
10
|Daniel 7:10|
En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.
-
-
Sugestões

Clique para ler Romanos 8-10
17 de novembro LAB 687
MANUFATURAMENTO DIVINO
Romanos 05-07
O fabricante de todos os seres humanos, está convocando as peças fabricadas, independente da marca ou ano, devido a um grave defeito no componente principal e central do coração, ocorrido nas unidades originais chamadas Adão e Eva, resultando na reprodução dos mesmos em todas as unidades subseqüentes. Este defeito foi tecnicamente denominado, "Amoralidade Subseqüente Interna" ou como é mais conhecido por PECADO (Peça Enfraquecida Com Anomalias Detectadas no Original), cujo sintoma principal é a perda de julgamento moral. Outros sintomas: Perda de direção, Emissões vocais sórdidas, Amnésia da origem, Falta de paz e alegria, Comportamento egoísta ou violento, Depressão ou confusão no componente mental, Medo, Idolatria... O fabricante, que não é responsável ou culpado por este defeito, fornece conserto e serviço, gratuito, para corrigir o problema PECADO. O número do telefone da oficina mecânica em sua área é: ORAÇÃO. Quando estiver conectado, por favor "upload" seu fardo de PECADO pressionando ARREPENDIMENTO. Depois, download DEUS no coração. Não importa o tamanho do defeito PECADO; grande ou pequeno, DEUS o substituirá por: Amor, Alegria, Paz, Minimização do sofrimento, Delicadeza, Bondade, Fé, Humildade, Temperança, Por favor, veja o manual de instruções, a Bíblia Sagrada, para maiores detalhes. Aviso: Continuar a operar a unidade humana sem correção, anula a garantia do fabricante, expondo o proprietário a perigos e problemas numerosos demais para uma listagem e a unidade humana será permanentemente recolhida do mercado. PERIGO: As unidades humanas que não atenderem a esta convocação terão que ser jogadas na fornalha. O defeito PECADO não poderá entrar no céu porque, caso contrário, ali ficará contaminado!! (Fonte: Walter Pacheco, http://www.sfnet.com.br/~walter.pacheco/ilustracaopecado.htm - 03/11/09).
Creio que a metáfora acima ilustra muito bem o lado tinto, senão vinagreiro, de Romanos. O pecado é um assunto realmente amargo, até na boca de quem gosta, mais cedo ou mais tarde. Para o pregador mais conhecido na Ingleterra na segunda metade do século dezenove, que ficou famoso até hoje por seu conteúdo e veemências proclamados, Charles Haddon Spurgeon (1834-92), “...há pecado até na nossa santidade, há incredulidade na nossa fé; há ódio no nosso próprio amor; há lama da serpente na mais bela flor do nosso jardim”. Este é o reconhecimento humano mais honesto que pode existir: sou pecador (Salmo 51).
Mas não deve parar por aí. O antigo teólogo São João Crisóstomo já dizia que “pecar é humano, mas perseverar no pecado é diabólico”. Apesar de que os capítulos propostos para hoje não dão a volta para escancarar a podridão do pecado, são também um dos trechos bíblicos mais cheios de esperança. Quer conhecer a restauração? Leia-os! O Autor do Manual lhe aguarda! Permita-Lhe manufaturar-lhe! E você será feliz!
Valdeci Júnior
Fátima Silva