-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Daniel 7:1|
I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.
-
2
|Daniel 7:2|
Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.
-
3
|Daniel 7:3|
Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.
-
4
|Daniel 7:4|
Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
-
5
|Daniel 7:5|
Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}
-
6
|Daniel 7:6|
Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.
-
7
|Daniel 7:7|
Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.
-
8
|Daniel 7:8|
Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.
-
9
|Daniel 7:9|
Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.
-
10
|Daniel 7:10|
En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.
-
-
Sugestões
Clique para ler Jó 11-14
05 de junho LAB 522
UM ENSINO MUITO PRECIOSO
JÓ 11-14
Em qualquer parte da Bíblia que você ler, pode tirar alguma gema preciosa, algo que pode ser aplicado na sua vida espiritual e outras áreas da vida. Então, não aceito a desculpa de que você não entra no programa de leitura bíblica porque existem partes difíceis, que parece que não dá para sacar nada de interessante. Alguns argumentam que é difícil, mas difícil é a situação de desvantagem e prejuízo por não ler a Bíblia como um todo.
Para provar como dá para extrair uma pérola de qualquer parte da Palavra de Deus, farei um destaque só da leitura bíblica de hoje que, para variar, é um daqueles trechos que muita gente arranja um monte de argumentos para não lê-los.
Veja o que está escrito em Jó 14:10-12: “Mas o homem morre, e morto permanece; dá o último suspiro e deixa de existir. Assim como a água do mar evapora e o leito do rio perde as águas e seca, assim o homem se deita e não se levanta; até quando os céus já não existirem, os homens não acordarão e não serão despertados do seu sono.”
Isso nos ensina sobre a doutrina bíblica da mortalidade da alma ou da imortalidade condicional da alma. Enquanto quase todo o mundo acredita que quem morreu não morreu, mas está vagando em algum lugar, na Bíblia não existe essa história de alma penada. Morreu, morreu! E ponto final até no dia da ressurreição. Aí, com a ressurreição, é outra história.
Na realidade, a resposta para a morte é a ressurreição, quando os justos receberão a imortalidade, em corpos recriados e perfeitos. A Bíblia ensina que não precisamos ficar admirados com isso, pois está chegando a hora em que todos os que estiverem nos túmulos ouvirão sua voz e sairão; os que fizeram o bem ressuscitarão para a vida, porque Deus tanto amou o mundo que deu o seu Filho Unigênito, para que todo o que nele crer não pereça, mas tenha a vida eterna. E os que fizeram o mal, ressuscitarão para ser condenados. Então, todos os que praticam a iniquidade serão destruídos para sempre.
A chance de escolher o destino eterno é só nesta vida e não sabemos quando ela termina. Que adianta ao homem ganhar o mundo inteiro e perder sua alma? Acontecerão somente duas ressurreições: a dos salvos e a dos perdidos. A primeira é a da glória; a segunda, a da vergonha. Quer fazer parte da primeira ressurreição? Encontrar um querido que se foi?
Você quer ter a vida eterna? Esta é a vida eterna: que conheçam o único Deus verdadeiro e a Cristo.
Valdeci Júnior
Fátima Silva