-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Daniel 7:1|
I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.
-
2
|Daniel 7:2|
Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.
-
3
|Daniel 7:3|
Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.
-
4
|Daniel 7:4|
Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
-
5
|Daniel 7:5|
Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}
-
6
|Daniel 7:6|
Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.
-
7
|Daniel 7:7|
Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.
-
8
|Daniel 7:8|
Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.
-
9
|Daniel 7:9|
Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.
-
10
|Daniel 7:10|
En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.
-
-
Sugestões
Clique para ler João 14-15
02 de novembro LAB 672
PREDIÇÕES
João 12-13
Pode predizer o que vou escrever para que você leia, nesta mesma data, no ano que vem? Falando em predição anual, lembra-se daquelas besteiras que acontecem a cada fim e começo de ano, nos grandes canais midiáticos, através do convite a especuleiros de toda laia, que se apresentam diante do público querendo predizer o que acontecerá no ano que começa? Dá até raiva. Só falam o óbvio.
Eu queria ver um desses prevendo para onde o mercado de ações iria pender-se. Já viu a ansiedade de quem depende demais das ações de bolsas de valores nas quais investe? Esse tipo de acionistas é composto de um grupo de pessoas que olham frequentemente aos peritos e aos comerciantes experientes para suas predições em como o mercado tenderá. Predições? Alguém pode prever alguma coisa?
Se predizer fosse tão fácil assim, os vestibulares mais concorridos seriam para preditologia, os maiores estabelecimentos comerciais seriam ocupados por predizentes diante de filas de pessoas querendo passar o cartão de crédito para tirar uma lasquinha de predição, os mais respeitados homens da sociedade seriam os preditólogos. Quase somos tentados a pensar: “seria tãããão útil...”. Mas essa utopia da predição não passa de uma perdição. Balela.
Apesar de ser ilusão, é também algo que alimenta o deleite da imaginação: poder adivinhar o que acontecerá(ria) nos futuros próximo, médio e longínquo. Fale a verdade: não é bom, dar um pitaco acertado, ou, pelo menos, deixar a criatividade da cachola viajar na maionese? É, no mínimo, prazeroso. E, no máximo, prejudicialmente maléfico.
Mas a predição em si não é má. Você gostaria de encontrar-se com alguém que realmente tem a capacidade de predizer o futuro? Então, ajeite-se no seu assento, por que vou apresentar-lhe esse poderoso. E antes que seja-lhe revelado, você já pode perfeitamente predizer de onde ele vem. Sim! Da leitura de hoje (João 12-13). A diferença, é que esse predizente é real, e suas predições são verdadeiras e podem ser todas boas.
No primeiro evento narrado pelo capítulo 12 Jesus faz uma predição sobre o seu sepultamento e seu destino após a morte. Na “Entrada Triunfal” há uma seqüências de predições desde simples (sobre o jumentinho) a complexas (sobre o ano 70) (cf. Mateus 21; Marcos 11; Lucas 19). A partir do verso 20, Jesus prediz sua morte, apesar da incredulidade dos Judeus logo a seguir. Ao lavar os pés dos discípulos, Ele prevê que será traído e que Pedro o negará.
E tudo se cumpriu.
Sabe qual é o lado bom da História? Cristo está nela, com total controle. Seu destino pode ser seguro. Sem incertezas nem medos, pois, amando-lhe, Ele sabe de tudo.
Valdeci Júnior
Fátima Silva