-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Daniel 7:1|
I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.
-
2
|Daniel 7:2|
Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.
-
3
|Daniel 7:3|
Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.
-
4
|Daniel 7:4|
Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
-
5
|Daniel 7:5|
Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}
-
6
|Daniel 7:6|
Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.
-
7
|Daniel 7:7|
Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.
-
8
|Daniel 7:8|
Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.
-
9
|Daniel 7:9|
Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.
-
10
|Daniel 7:10|
En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.
-
-
Sugestões
Clique para ler Esdras 7-10
24 de maio LAB 510
QUEM FOI ESDRAS?
Esdras 07-10
Você lembra que comentei que a leitura do livro de Esdras seria rápida? Hoje, já estamos terminando de ler os últimos capÃtulos.
Neste comentário, quero falar um pouco mais sobre quem foi Esdras. Para tanto, usarei algumas referências bÃblicas da leitura bÃblica de hoje como apoio. Apesar de Esdras ter sido muito importante na época dele, já que marca a transição dos profetas e escribas, posteriormente a isso, as Escrituras não mencionam mais nada acerca dele.
Ele foi um sacerdote dos judeus, na Babilônia, reconhecido como um escriba, um escrivão-secretário muito diligente na lei de Moisés. Esdras era filho de SeraÃas, descendente de Arão. Sua história pública começou quando ele estava entre os cativos, na Babilônia. Ali, ele fez um pedido ao rei da Babilônia para que o permitisse regressar para visitar a Palestina. No capÃtulo 7, a BÃblia fala que Esdras era um homem muito bem preparado.
E através de um decreto do rei Artaxerxes, foi dada a Esdras a autoridade de reorganizar, baseado na lei de Moisés, a comunidade judia que tinha retornado para Judéia e Jerusalém depois do exÃlio deles em Babilônia. Isso aconteceu, segundo podemos comparar em Esdras 7:8, com as datas das olimpÃadas, o cânon de Ptolomeu, os papiros de Elefantina e alguns tabletes cuneiformes de Babilônia, no ano 457 a.C. Sobre esse decreto de Artaxerxes, podemos ver que, com base no que foi mencionado nele, os utensÃlios do templo judaico, que tinham sido confiscados, foram devolvidos e Esdras recebeu prata e ouro dos tesouros do rei.
Dessa forma, Esdras percebeu que Deus estava com ele em tudo o que estava acontecendo. Tanto é que no capÃtulo 8, podemos ver que ele pôs totalmente a sua confiança em Deus e até dispensou que tivesse uma escolta para protegê-lo na viajem para a Palestina.
Outra caracterÃstica interessante em Esdras era a sensibilidade de que o ser humano precisa fazer a sua parte na aliança com Deus. Esse homem de Deus repreendeu os viajantes que estavam retornando quando descobriu que os casamentos deles estavam errados. Muitas vezes, para fazer o bem, é preciso ser radical. E essa foi a postura de Esdras (ver capÃtulo 9). O correto, muitas vezes, dói muito, mas é bom. Esdras 10 mostra isso.
Se Deus permitir que alguma coisa seja tirada de você, não fique triste, revoltado, ou irado, com os punhos cerrados! Fique de mãos abertas, porque provavelmente, o que Deus esteja fazendo é deixar as suas mãos livres, prontas para receber um novo presente que Ele deve estar planejando para lhe dar. Lembre-se de que todas as coisas que possuÃmos são presentes especiais dados pelo Senhor!
Valdeci Júnior
Fátima Silva