-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Daniel 7:1|
I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.
-
2
|Daniel 7:2|
Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.
-
3
|Daniel 7:3|
Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.
-
4
|Daniel 7:4|
Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
-
5
|Daniel 7:5|
Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}
-
6
|Daniel 7:6|
Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.
-
7
|Daniel 7:7|
Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.
-
8
|Daniel 7:8|
Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.
-
9
|Daniel 7:9|
Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.
-
10
|Daniel 7:10|
En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.
-
-
Sugestões
Clique para ler Mateus 27-28
12 de outubro LAB 651
BREVE JESUS VOLTARÁ
Mateus 24-26
“Sevos de Deus, a trombeta tocai. Breve Jesus voltará. A todo mundo a mensagem levai. Breve Jesus voltará. Breve virá, breve virá...”. Esta mensagem tem sido cantada pelo mais tradicional ministério evangélico de rádio do Brasil, “A Voz da Profecia”, por muitas décadas. Como eu também gostaria de cantá-la para você. Não posso? Posso. A tônica desta nota pode ficar soando na abóbada do seu cérebro numa acústica interminável, se você der ouvidos à leitura de hoje, cuja pauta é “A Volta de Jesus”.
Trata-se de um evento global, real, iminente e de data imprevista (Mateus 24:36). Portanto, torna-se imprescindível, o seu envolvimento com as preocupações que o abarcam. É por isto que a leitura de hoje é tão importante para você, na necessidade do preparo (Mateus 25:1-13), antes que aconteça o selamento do Espírito Santo, e a porta da graça se feche (Mateus 7:22-23; 25:11-12; Apocalipse 7:1-3. As habilidades especiais que o Senhor lhe deu devem ser aplicadas nisto (Mateus 25:14-30).
Em Mateus 24 você pode conhecer os sinais no contexto do mundo religioso precedente à esta segunda vinda de Cristo. O declínio ético (Apocalipse 13) afeta até o “dom de profecia”. E a advertência de Jesus no tocante aos falsos profetas no tempo do fim indica que neste mesmo tempo haveria profetas verdadeiros (Joel 2:28). Mas, nesta confusão religiosa, algo predomina, a fim de que você não termine desorientado (2Timóteo 3:15).
Ainda neste capítulo, veja a descrição do quadro dominante no mundo moral. Compare os versos 38-39 com 1Tessalonicenses 5:2-3 e Daniel 2:32-35. Mas até aí podemos ver esperança. A expressão “e os levou a todos” (verso 39) é, teologicamente, aplicada ao fim do Milênio (Apocalipse 20), quando ocorrerá também o fim da presença do pecado no Universo, com o extermínio total de toda impiedade (Lucas 17:29).
Será por esta ocasião que virá o Reino da Glória. Hoje, vivemos o Reino da Graça, que é uma situação em que estamos já salvos na garantia, mas não ainda livres de nos perdermos novamente (é o que a teologia chama do estágio do ‘já mas não ainda’, quanto à nossa salvação. Mas quando Deus vier (e note que até o Pai participará ativamente da segunda vinda de Cristo, de acordo com Mateus 26:64) seremos glorificados (1Coríntios 15) e viveremos num contexto em que não mais haverá nenhum tipo de degeneração (Mateus 25:31; Daniel 7:27).
Para Jesus, tudo isto era e é tão real a ponto de poder ser sentido na boca (Mateus 26:29). Você também precisa degustar esta realidade. A Santa Ceia, que tomamos na igreja, é o antegozo da volta de Cristo. Viva em comunhão!
Valdeci Júnior
Fátima Silva