-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
11
|Daniel 4:11|
det var et stort og sterkt tre, og så høit at det nådde til himmelen, og det kunde sees helt til jordens ende;
-
12
|Daniel 4:12|
dets løv var fagert, og det bar rikelig frukt, så det gav føde for alle; markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde på dets grener, og alt levende nærte sig av det.
-
13
|Daniel 4:13|
Og i de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vekter som steg ned fra himmelen.
-
14
|Daniel 4:14|
Han ropte med høi røst, og således lød hans ord: Fell treet, hugg dets grener av, riv løvet av det og spred fruktene omkring! Dyrene under det skal rømme, og fuglene flyve bort fra dets grener.
-
15
|Daniel 4:15|
Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken! Og med himmelens dugg skal han* vætes, og med dyrene skal han ha del i jordens urter. / {* den mann som treet er billede på; V. 33.}
-
16
|Daniel 4:16|
Hans hjerte skal forandres, så det ikke lenger er et menneskes hjerte; et dyrs hjerte skal han få, og syv tider* skal skride frem over ham. / {* d.e. år.}
-
17
|Daniel 4:17|
Dette budskap har sin grunn i vekternes rådslutning, og sådan er de helliges avgjørelser i denne sak, forat alle som lever, skal sanne at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.
-
18
|Daniel 4:18|
Det var den drøm som jeg kong Nebukadnesar, så; kunngjør nu du Beltsasar mig dens uttydning. For ingen av mitt rikes vismenn kan si mig hvad den betyr; men du kan det, fordi de hellige guders ånd er i dig.
-
19
|Daniel 4:19|
Da stod Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar, en stund slått av redsel, og hans tanker forferdet ham. Så tok kongen til orde og sa: Beltsasar! La ikke drømmen og dens uttydning forferde dig! Beltsasar svarte: Min herre! Gid denne drøm måtte gjelde dem som hater dig, og dens uttydning dine fiender!
-
20
|Daniel 4:20|
Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høit at det nådde til himmelen, og som kunde sees over hele jorden,
-
-
Sugestões
Clique para ler Êxodo 9-11
19 de janeiro LAB 385
QUEM MESMO?
Êxodo 09-11
Você sabe quem é foi faraó? Logo vem à cabeça a figura do rei que mandava no Egito no tempo que Moisés libertou os israelitas, não é mesmo? Há pessoas que pensam que faraó era o nome daquele rei. Mas faraó nunca foi nome de gente. Faraó é um título, assim como existem os títulos de presidente, governador, deputado... A pergunta, na realidade, não é “quem foi faraó”, mas “o que era um faraó”?
Faraó, ou “Pharaoh”, como se diz em inglês, que fica com uma pronúncia mais perto do original, era o título oficial que se dava para os reis que nasciam no Egito desde os tempos antigos até quando aquele país, o Egito, foi conquistado pelos gregos. Muitos estudiosos imaginam que esse nome seja um composto de duas palavras “rá” e “fé”. Rá, na língua egípcia que eles falavam naquela época, significava “sol”, ou “deus-sol”. E “fé” era um artigo que se colocaria antes do substantivo “sol”. No caso em português, a letra “o”. Então, de forma contraída, a palavra faraó significaria “O sol” ou “O deus-sol”.
O rei do Egito era realmente o deus que eles adoravam. Mas qualquer um que nascesse para ocupar aquela posição, viria a ser um faraó. Então, quando a Bíblia fala de faraó, ela não está falando apenas de uma pessoa. Existem vários homens citados na Bíblia como sendo faraós. Nos meus estudos, encontrei 12 faraós citados na Bíblia. Teve o faraó que era o rei que estava sobre o trono quando Abraão foi ao Egito, de origem semita; o faraó dos dias do José do Egito; o faraó chamado Seti que, provavelmente, foi contemporâneo aproximado de Moisés. Depois dele, vem um faraó chamado Ramessés segundo, o faraó do ponto alto da opressão que o Egito colocou em cima dos israelitas. Muita gente pensa que o faraó da época do êxodo chamava-se Menephtah I.
Existem tantos outros faraós. Homens que pensavam que eram deuses. Coitados! Morreram! Suas múmias são simplesmente peças de museus, quando não são coisa pior, como figuras de lendas ou personagens hilárias das palhaçadas dos desenhos animados.
Muitas vezes, isso acontece conosco. Não nos enxergamos. Pensamos que podemos muita coisa. Faça a leitura de hoje: o faraó vê seu país se lascar com as feridas purulentas, com os granizos violentos, com os gafanhotos que destruíram toda a paisagem verde, com o fenômeno das trevas sobrenaturais e, mesmo assim, ainda continuava resistindo ao verdadeiro Deus dos Céus, pensando que ele, como pobre ser humano mortal, fosse maior que o próprio Deus. Que coisa triste quando uma pessoa não se enxerga.
Enxergue-se, com a iluminação da leitura bíblica.
Valdeci Júnior
Fátima Silva