-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Esdras 3:1|
Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
-
2
|Esdras 3:2|
Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
-
3
|Esdras 3:3|
De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
-
4
|Esdras 3:4|
Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
-
5
|Esdras 3:5|
Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
-
6
|Esdras 3:6|
Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
-
7
|Esdras 3:7|
Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
-
8
|Esdras 3:8|
I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
-
9
|Esdras 3:9|
Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
-
10
|Esdras 3:10|
Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
-
-
Sugestões
Clique para ler Eclesiastes 5-8
19 de julho LAB 566
UM SENTIDO DESTA VIDA
Eclesiastes 05-08
E aí, muito dinheiro no bolso? Quem tem muito dinheiro no bolso, nos dias atuais? Quase ninguém! Falando em dinheiro, Eclesiastes 5 fala justamente do problema que o dinheiro pode chegar a ser. Lembro de um conselho que li: “Tudo que afaste de Deus o coração tem de ser renunciado. Mamom é o ídolo de muitos. O amor do dinheiro, a ambição da fortuna, é a cadeia de ouro que os liga a Satanás. Fama e honras mundanas são idolatradas por outros. Uma vida de comodidade egoísta, isenta de responsabilidade, constitui o ídolo de outros. Mas estas cadeias escravizadoras têm de ser partidas. Não podemos pertencer metade ao Senhor e metade ao mundo. Não somos filhos de Deus a menos que o sejamos totalmente” (Caminho a Cristo, 44). Precisamos tomar cuidado para que o dinheiro não seja nosso deus.
Lendo Eclesiastes 6, encontramos uma reflexão sobre “correr atrás do vento”. Perceba que não é necessário grande educação da mente para entender que, neste mundo, não existe satisfação real e duradoura. Nossos prazeres são apenas vaidade; nossos males são infinitos; a morte, que nos ameaça a cada momento, dentro de alguns anos deve nos colocar infalivelmente sob as terríveis alternativas de sermos aniquilados ou felizes, para sempre. É aí que vem a necessidade de ter esperança. Blaise Pascal (francês do século XVII - filósofo, religioso, físico e matemático) escreveu sobre isso: “Não existe nada mais real que isto, nada mais terrível. Por mais heróicos que sejamos, este é o fim que aguarda a vida mais nobre do mundo. Vamos refletir nisto e, então, dizer se não é indiscutível que não existe bem nesta vida. A não ser a esperança de outra; que somos felizes apenas na proporção em que nos aproximamos dela; e que, como não existem mais aflições para os que têm plena certeza da eternidade, não existe mais felicidade para os que não têm essa esperança.”
Eclesiastes 7 também levanta questões sobre o sentido da vida. Se compararmos esse livro com o todo da Bíblia, temos que admitir que as respostas certas só podem ser encontradas no Deus que nos criou, nos dá a redenção e, desse modo, nos dá o significado e o propósito que tanta gente busca por aí, muitas vezes em lugares fúteis, que não satisfazem os anseios da alma.
E isso faz mais sentido, se lermos Eclesiastes 8:12. Salomão faz questão de mostrar uma fina compreensão sobre a justiça e o juízo final. Resumindo: não importa qual mal vão as coisas neste mundo, a justiça final de Deus será executada. Esteja certo disso, mesmo que precise esperar. Deus vê tudo!
Valdeci Júnior
Fátima Silva