-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Esdras 3:1|
Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
-
2
|Esdras 3:2|
Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
-
3
|Esdras 3:3|
De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
-
4
|Esdras 3:4|
Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
-
5
|Esdras 3:5|
Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
-
6
|Esdras 3:6|
Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
-
7
|Esdras 3:7|
Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
-
8
|Esdras 3:8|
I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
-
9
|Esdras 3:9|
Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
-
10
|Esdras 3:10|
Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
-
-
Sugestões
Clique para ler Isaías 41-44
03 de agosto LAB 581
DEUS SALVA A TODOS?
Isaías 41-44
Começamos aqui uma seção muito bonita do livro de Isaías. Nela vamos começar a ler sobre o ministério efetuado por Jesus para nos salvar deste mundo de pecado.Os quatro capítulos de hoje falam bastante sobre todo o trabalho redentivo de Deus.
Veja Isaías 42. Ao mesmo tempo em que o Senhor prova Sua grandeza, não se intimida em tornar-se um servo sofredor. Neste capítulo, o lindo Cântico de Louvor Pela Salvação do Povo é seguido de um lamento sobre a cegueira de Israel. Tal texto é um poema que arma o preparo para a reflexão apresentada por Isaías 43: Somente Deus pode ser o resgatador
Só Ele pôde resgatar Israel Antigo. Só Ele pode resgatar o Israel moderno: nós, o Seu povo. É pela misericórdia do Senhor que podemos obter nossa libertação do jugo da Babilônia. E essa promessa de livramento (também no capítulo 44) é condicional ao nosso firme posicionamento de não cairmos na loucura da idolatria e de mantermos Deus como o único Senhor da nossa vida.
Tudo isso pode ser resumido em uma só palavra “salvação”. Salvação? Sim! De ficar condenado a viver apenas uns 80 anos nesse mundo sofrido e pronto. Salvação para viver, eternamente, num mundo sem sofrimento. Salvação? Sim! Para as pessoas. Que pessoas? Vou dar esta resposta contando-lhe uma história.
Certa vez, numa campanha evangelística, o pregador parou a palestra e pediu que cada um dos que estavam naquele auditório desse testemunho o seu testemunho pessoal de fé, conversando com a pessoa que estivesse sentada ao lado. Quase na última fileira, havia um garoto. Ele virou-se para um senhor que estava ao seu lado e perguntou: “Senhor, você reconhece a Jesus como o seu Salvador pessoal?”. Um pouco indignado, o homem olhou para o menino e disse: “Meu filho, eu sou diácono ordenado!”. Então, com toda a inocência do mundo, a criança respondeu, “Mas, senhor, isso não importa. Deus pode salvar qualquer um” (Fonte: Bailey Smith, Real Evangelism).
Que teologia profunda, em um ocorrido tão simples (mas tão importante!) da vida: Deus pode salvar a qualquer pessoa? Poder Ele pode. Mas... será que Ele salva? A resposta a este questionamento está espelhada na leitura de hoje. A salvação é para todos? Como um presente “oferecido”, sim. Agora, como um presente “recebido”, infelizmente, não. Porque muitos rejeitam. Então, Deus salva a todos? Depende. Deus oferece a salvação a todas as pessoas. Todavia, esta oferta não é recebida por todas as pessoas. Que triste, não é mesmo?
Por fim, o que mais interessa é a pergunta: “Deus salva a você?”. Depende. A resposta está na sua atitude. Pense nisso.
Fátima Silva e Valdeci Júnior