-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930)
-
-
1
|Esdras 3:1|
Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
-
2
|Esdras 3:2|
Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
-
3
|Esdras 3:3|
De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
-
4
|Esdras 3:4|
Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
-
5
|Esdras 3:5|
Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
-
6
|Esdras 3:6|
Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
-
7
|Esdras 3:7|
Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
-
8
|Esdras 3:8|
I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
-
9
|Esdras 3:9|
Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
-
10
|Esdras 3:10|
Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
-
-
Sugestões
Clique para ler Êxodo 9-11
19 de janeiro LAB 385
QUEM MESMO?
Êxodo 09-11
Você sabe quem é foi faraó? Logo vem à cabeça a figura do rei que mandava no Egito no tempo que Moisés libertou os israelitas, não é mesmo? Há pessoas que pensam que faraó era o nome daquele rei. Mas faraó nunca foi nome de gente. Faraó é um título, assim como existem os títulos de presidente, governador, deputado... A pergunta, na realidade, não é “quem foi faraó”, mas “o que era um faraó”?
Faraó, ou “Pharaoh”, como se diz em inglês, que fica com uma pronúncia mais perto do original, era o título oficial que se dava para os reis que nasciam no Egito desde os tempos antigos até quando aquele país, o Egito, foi conquistado pelos gregos. Muitos estudiosos imaginam que esse nome seja um composto de duas palavras “rá” e “fé”. Rá, na língua egípcia que eles falavam naquela época, significava “sol”, ou “deus-sol”. E “fé” era um artigo que se colocaria antes do substantivo “sol”. No caso em português, a letra “o”. Então, de forma contraída, a palavra faraó significaria “O sol” ou “O deus-sol”.
O rei do Egito era realmente o deus que eles adoravam. Mas qualquer um que nascesse para ocupar aquela posição, viria a ser um faraó. Então, quando a Bíblia fala de faraó, ela não está falando apenas de uma pessoa. Existem vários homens citados na Bíblia como sendo faraós. Nos meus estudos, encontrei 12 faraós citados na Bíblia. Teve o faraó que era o rei que estava sobre o trono quando Abraão foi ao Egito, de origem semita; o faraó dos dias do José do Egito; o faraó chamado Seti que, provavelmente, foi contemporâneo aproximado de Moisés. Depois dele, vem um faraó chamado Ramessés segundo, o faraó do ponto alto da opressão que o Egito colocou em cima dos israelitas. Muita gente pensa que o faraó da época do êxodo chamava-se Menephtah I.
Existem tantos outros faraós. Homens que pensavam que eram deuses. Coitados! Morreram! Suas múmias são simplesmente peças de museus, quando não são coisa pior, como figuras de lendas ou personagens hilárias das palhaçadas dos desenhos animados.
Muitas vezes, isso acontece conosco. Não nos enxergamos. Pensamos que podemos muita coisa. Faça a leitura de hoje: o faraó vê seu país se lascar com as feridas purulentas, com os granizos violentos, com os gafanhotos que destruíram toda a paisagem verde, com o fenômeno das trevas sobrenaturais e, mesmo assim, ainda continuava resistindo ao verdadeiro Deus dos Céus, pensando que ele, como pobre ser humano mortal, fosse maior que o próprio Deus. Que coisa triste quando uma pessoa não se enxerga.
Enxergue-se, com a iluminação da leitura bíblica.
Valdeci Júnior
Fátima Silva