-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Esdras 3:1|
Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
-
2
|Esdras 3:2|
Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
-
3
|Esdras 3:3|
De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
-
4
|Esdras 3:4|
Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
-
5
|Esdras 3:5|
Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
-
6
|Esdras 3:6|
Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
-
7
|Esdras 3:7|
Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
-
8
|Esdras 3:8|
I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
-
9
|Esdras 3:9|
Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
-
10
|Esdras 3:10|
Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
-
-
Sugestões
Clique para ler 2 Samuel 15-17
06 de abril LAB 462
“DEUS É FIEL.” ESTÁ CERTO?
2Samuel 15-17
O texto bíblico proposto para hoje lembrou-me de uma carta que recebi de um questionador de Barra Mansa, RJ. Ele pergunta sobre ser certo ou não dizer que Deus é fiel. Nas entrelinhas de 2Samuel 15-17 é possível ver o relacionamento entre Davi e Deus. Nessa relação, a fidelidade brota de ambas as direções. Pelas lições aprendidas, tal drama pode ajudar a responder ao questionamento do nosso irmão:
“Podemos dizer que Deus é fiel? Não concordo de jeito nenhum com a frase ‘Deus é fiel’, pois nós é que temos de ser fiéis a Ele. Fidelidade não significa subordinação? Para ser fiel não é preciso ser subordinado? Como pode o homem mortal dizer que Ele é fiel? Esta frase não banaliza o conceito correto sobre Deus?”
Será realmente errado dizer que Deus é fiel? Quem diz que Ele é fiel, os homens ou Ele mesmo? O que significa a palavra fidelidade? Do latim “fidelis”, a palavra “fiel” significa literalmente “ser digno de confiança”. No dicionário, fidelidade é “demonstração de zelo”, “lealdade”, “constância nos compromissos assumidos”, etc. E o interessante é que estou usando um dicionário de 2922 páginas, muito completo. É o Dicionário Houaiss da Língua Portuguesa, da Editora Objetiva. Ele usa um texto de quase trezentas palavras para definir a palavra fidelidade. Detalhe: nesse texto não há a palavra subordinação ou qualquer derivado a partir de sua raiz.
Então eu pergunto: esses atributos acima não podem ser atribuídos a Deus? Não podemos dizer que Ele é digno de confiança, zeloso, leal e constante nos compromissos que assume para conosco?
Entretanto, ver a Deus como um ser fiel é uma questão mais profunda que um simples estudo morfológico. Este atributo divino é uma característica ditada pela própria Bíblia e, em alguns casos, a partir da própria narrativa de Deus. Não foi o homem quem inventou o termo que expressa que Deus é fiel. Ele mesmo se revela ao homem como fiel em muitos lugares na Bíblia, por exemplo: Deuteronômio 7:9; Salmo 19:7; 33:4; 145:13; Isaías 41:10; 49:7; 61:8; 1Coríntios 10:13; 2Coríntios 1:18; 1Tessalonicenses 5:24; 2Tessalonicenses 3:3... Enfim, há dezenas de passagens bíblicas que dizem que o Senhor é fiel. Delas, eu destaco a última que encontrei, que diz o seguinte: “Vi o céu aberto, e eis um cavalo branco. O seu cavaleiro se chama fiel e Verdadeiro e julga e peleja com justiça” (Apocalipse 19:11). E esse cavaleiro é Jesus, o Deus Fiel. Não concordar que Deus seja fiel seria antibíblico porque iria contrariar Sua própria revelação. Veja sobre a fidelidade de Deus nos bastidores da história de hoje.
Como Ele é fiel! Amém?!
Valdeci Júnior
Fátima Silva