-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Esdras 3:1|
Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
-
2
|Esdras 3:2|
Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
-
3
|Esdras 3:3|
De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
-
4
|Esdras 3:4|
Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
-
5
|Esdras 3:5|
Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
-
6
|Esdras 3:6|
Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
-
7
|Esdras 3:7|
Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
-
8
|Esdras 3:8|
I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
-
9
|Esdras 3:9|
Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
-
10
|Esdras 3:10|
Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
-
-
Sugestões

Clique para ler Números 31-32
22 de fevereiro LAB 419
ESQUEMA DIVINO
Números 31-32
E aí, como vai a luta? Difícil? Ou você está vencendo? Já viu aquele ditado que diz que “a vida é dura para quem é mole e que a vida é mole para quem é duro?” Não concordo com ele, pelo menos plenamente. Muitas vezes, a vida é injusta. Existem muitas pessoas boas que tentam ser “duras”, mas não conseguem vencer, ao passo que tem muito canalha que se dá bem na vida. Não adianta nos iludirmos porque isso acontece sim. Vivemos em um mundo imperfeito, destruído pelo pecado. Se não acontecesse, bons soldados nunca morreriam na guerra, lutando.
Na nossa leitura de hoje, encontramos muitas lutas. Há a vingança contra os midianitas e o compromisso do pessoal das tribos de Rúben e Gade de serem fiéis, mantendo-se ao lado dos irmãos israelitas deles, lutando até o fim. Eles lutavam por Deus, pela Sua causa, com Deus, em nome dEle, para defender Sua vontade, vencer o pecado e estabelecer Seu reino na Terra. Não era injusto fazer isso. Deus dava o tempo de misericórdia através desse mesmo povo, desses mesmos israelitas. Se você folhear algumas páginas anteriores, verá que há algum tempo, os midianitas, por muito tempo, tiveram a oportunidade de arrependimento deles, mas não quiseram. Então, o mal que não se arrepende e não quer se render ao bem precisa ser banido para que o caos não prevaleça. Concorda?
Nessa mesma história, vemos que ninguém precisa se desesperar com as possíveis injustiças que ocorrem na vida. Para vencer na luta da vida, o que precisa não é ser duro, mas sim dependente. A vida pode ser dura para quem é mole ou duro, mas não tem como ser destrutiva ou injusta para quem depende de Deus, porque Ele é o justo juiz. Por isso, o que mais encontramos nas promessas dos lutadores de Números 32 é que eles lutariam perante o Senhor, com o Senhor, ao lado do Senhor. Portanto, não há razão de desespero. Por mais que o mal apareça, por mais que pareça os próprios irmãos lhe abandonarão, por mais que a luta esteja sendo difícil, por mais que a vida pareça dura, ela não será injusta e destrutiva, se você decidir entregar as batalhas da vida nas mãos de Deus, se resolver travar sua luta perante Ele e se render como um ser dependente do poder Divino. Dessa forma, não há batalha que não possa ser vencida, em nome de Jesus.
Dependa de Deus, permanecendo na comunhão que Ele oferece, juntamente com os filhos do Senhor, nos planos que Ele já traçou para você seguir. Fique no esquema divino! E viva em paz!
Valdeci Júnior
Fátima Silva