-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Esdras 3:1|
Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
-
2
|Esdras 3:2|
Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
-
3
|Esdras 3:3|
De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
-
4
|Esdras 3:4|
Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
-
5
|Esdras 3:5|
Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
-
6
|Esdras 3:6|
Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
-
7
|Esdras 3:7|
Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
-
8
|Esdras 3:8|
I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
-
9
|Esdras 3:9|
Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
-
10
|Esdras 3:10|
Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
-
-
Sugestões
Clique para ler Salmos 51-55
23 de junho LAB 540
BOA IDEIA
SALMOS 51-55
Você acha que Deus ouve a oração de uma pessoa quem tem bastantes pecados? Se Deus não ouvisse e não desse atenção à oração de uma pessoa muito pecadora, não sei o que o Salmo 51 estaria fazendo na nossa Bíblia. Já leu esse salmo? Ele é o desabafo de um grande pecador que tinha acabado de mentir, cobiçar as coisas alheias, desonrar os pais, roubar, trair o melhor amigo, dormir com a esposa do melhor amigo, engravidá-la, assassinar o melhor amigo, tomar o nome de Deus em vão e outras coisas como deus de seu coração, acima do Senhor Deus dos Céus. Quebrou praticamente todos os mandamentos.
E agora? O que fazer? Pra onde correr? É como criança que faz arte. E por fazer algo errado, sairá da casa do Pai? Onde viver? Deus é o que mais entende isso. Então, haveria alguma situação em que seria possível Deus não atender a oração de alguém que está em pecado? Para isso, precisamos entender o que é estar em pecado.
De acordo com 1João 3:4, pecado é a transgressão da lei. E o que desvia o ouvido de ouvir a lei (transgredindo-a), até sua oração será abominável (Provérbios 28:9). Porque o pecado é alienação - faz uma separação entre o homem e Deus (Isaías 59:2). Se ficarmos abraçados com ele, acariciando-o, será essa barreira que bloqueia nossa oração. Mas, se confessarmos os nossos pecados, Ele é fiel e justo para nos perdoar os pecados e nos purificar de TODA injustiça (1João 1:9). Acheguemo-nos, portanto, confiadamente, junto ao trono da graça, a fim de recebermos misericórdia e acharmos graça para socorro em ocasião oportuna (Hebreus 4:16).
E se uma pessoa era muito pecadora, se converte, pediu perdão e foi perdoada, o que acontece? A Bíblia é clara em afirmar que Deus não leva em conta o tempo da ignorância, quando alguém pecou sem ter o claro esclarecimento do mal que estava fazendo (1Timóteo 1:13; Atos 17:30). Quando alguém se converte, as coisas passadas são esquecidas. Numa novidade de vida, a pessoa é uma nova criatura (2 Coríntios 5:17). Depois dessa conversão, não voltemos às práticas anteriores (1Pedro 1:14), porque a um pecador arrependido, nem o próprio Jesus, que nunca pecou (Hebreus 4:15), condena (João 8). “Filhinhos meus, estas coisas vos escrevo para que não pequeis. Se, todavia, alguém pecar, temos Advogado junto ao Pai, Jesus Cristo, o Justo; Se confessarmos os nossos pecados, ele é fiel e justo para nos perdoar os pecados e nos purificar de toda injustiça” (1João 2:1; 1:9).
Independentemente de qualquer pecado, se nos entregamos a Deus, somos redimidos e aceitos por nosso Senhor.
Valdeci Júnior
Fátima Silva