-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Esdras 9:1|
Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem - blandt kana'anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
-
2
|Esdras 9:2|
For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap.
-
3
|Esdras 9:3|
Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg.
-
4
|Esdras 9:4|
Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres.
-
5
|Esdras 9:5|
Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud
-
6
|Esdras 9:6|
og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.
-
7
|Esdras 9:7|
Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag.
-
8
|Esdras 9:8|
Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom.
-
9
|Esdras 9:9|
For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem.
-
10
|Esdras 9:10|
Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
-
-
Sugestões
Clique para ler 2 Reis 18-19
27 de abril LAB 483
VOCÊ QUER QUE DEUS LHE FORTALEÇA?
2Reis 18-19
Olá, você que me acompanha nos comentários do “Por Dentro da Bíblia”! Como estão as coisas? Sua leitura bíblica está em dia ou atrasada? Se estiver atrasada e você tiver parado de ler, quero convidar-lhe a passar uma borracha no passado e recomeçar a partir da leitura de hoje. Daqui para frente, procure se manter atualizado. Que tal?
Aconteceu algo parecido no reino de Judá. O povo de Jerusalém tinha tido um rei que reinou por um período de 20 anos. Agora, o rei havia morrido. Então, eles precisavam começar de novo, com um novo rei chamado Ezequias. Ele era um homem bom, mas não porque tivesse algo bom em si. Você sabe o que significa a palavra Ezequias? De acordo com o Dicionário Bíblico Ilustrado de Vila Santamaria, da Editorial CLIE, essa palavra significa que Jeová fortalece, ou seja, que Deus dá força. Entendeu o porquê dele ser bom?
A partir daí, acontecem duas coisas. Podemos ver isso de forma bem clara na vida de Ezequias, quando lemos sobre ele e, também, podemos ver a possibilidade de que isso aconteça na nossa vida. Você quer que Deus lhe fortaleça?
Vejamos como Deus fortaleceu Ezequias. Ele era filho de Acaz, o rei anterior. Portanto, antes mesmo de tornar-se rei, Ezequias já estava associado ao governo desde 728 a.C. Quando começou seu reinado efetivo, como era um servo devoto de Deus, já iniciou reparando e limpando o Templo, reorganizando os serviços religiosos com os seus funcionários e celebrando uma grande Páscoa. Ele destruiu as plataformas de idolatria e acabou com as imagens que estavam sendo idolatradas.
Quando já estava em seu quarto ano do reinado, por volta de 720 a.C., seu vizinho do norte, o reino de Israel, foi invadido por alguns inimigos que acabaram com o reino. Ezequias conseguiu segurar a barra ainda por uns seis anos, no reino do sul, até que no ano 714 a.C., começaram as invasões assírias. Mas ali não foi o fim, porque quem acabou mal foi a própria Assíria.
E logo depois que Ezequias ficou doente e quase morreu, escapou por pouco, ganhando mais 15 anos de lambuja para viver, como resposta de Deus a um pedido que ele fez em oração. Por fim, em 691 a.C., o rei morreu e, no lugar dele, ficou seu filho Manassés.
Você percebe que buscar a Deus foi uma atitude que fez parte tanto dos primeiros quanto dos últimos atos de Ezequias? Isso pode nos ensinar sobre como Deus fortalece um ser humano.
Você quer que o Senhor lhe fortaleça? Siga o segredo de Ezequias. Busque a força de Deus!
Valdeci Júnior
Fátima Silva