-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Esdras 9:1|
Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem - blandt kana'anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
-
2
|Esdras 9:2|
For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap.
-
3
|Esdras 9:3|
Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg.
-
4
|Esdras 9:4|
Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres.
-
5
|Esdras 9:5|
Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud
-
6
|Esdras 9:6|
og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.
-
7
|Esdras 9:7|
Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag.
-
8
|Esdras 9:8|
Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom.
-
9
|Esdras 9:9|
For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem.
-
10
|Esdras 9:10|
Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
-
-
Sugestões
Clique para ler Jó 1-2
01 de junho LAB 518
HERANÇA FAMILIAR
JÓ 01-02
Como está sua família? Ela é importante para você? Ou seu emprego e sua prosperidade são mais importantes? Quando você está passando por dificuldades, sua família ainda continua sendo prioridade? Bem, você conhece a história de Jó, não conhece? E quando pensamos nesse personagem, automaticamente pensamos em sofrimento, porque ele foi alguém que sofreu muito.
Mas dê uma olhadinha no começo do livro de Jó e veja o quanto ele era próspero, antes que a calamidade batesse na sua porta. Paul T. Gibbs, em seu livro, diz: “Na parte norte da península arábica, a leste do rio Jordão e do Mar Morto, na terra de Edom, vive este homem de Uz. Com um grande séquito de servos que levam fardos em tempo de paz e armas em tempo de guerra, com sete mil carneiros que fornecem lã, carne e leite, com três mil camelos que carregam mercadorias para os mercados mundiais, com cinco mil juntas de bois que aram vastas áreas até o limiar do deserto, onde mesmo em nossos dias pululam fazendas e cidades – em meio a tanta abundância, Jó criou sua família de sete filhos e três filhas. Até que sobreviesse o revés, a existência de Jó foi suave.
“A vida de Jó tem sido um êxito no mais rigoroso sentido. Antes que a desgraça o alcançasse, a aprovação divina derramava luz e calor sobre sua vida. Aqueles foram dias de júbilo. ...Em harmonia com sua vida abençoada e as crenças tradicionais, ele antecipava uma velhice tranquila e uma morte pacífica” (Job and the Mysteries of Wisdom, págs. 12-13).
Esse texto resume bem sobre como era a vida do patriarca. Mas em Jó 1:4-5, ele demonstra reconhecer que a vida tem seus perigos e que as pessoas têm suas fraquezas. Percebemos que ele mesmo administrava sua riqueza. Ele se preocupava com seus filhos. Como um pai sábio, orava a Deus para que o nível de vida que possuíam não colocasse em risco a experiência religiosa deles. “Em meio das festividades de seus filhos, ele tremia cuidando que os filhos não desagradassem a Deus. Como sacerdote fiel do lar, oferecia sacrifícios individualmente para eles. Sabia do caráter ofensivo do pecado, e o pensamento de que seus filhos pudessem esquecer das reivindicações divinas, levou-o a Deus como intercessor em favor deles” (Comentário Bíblico SDABC, vol. 3, pág. 1140).
Atualmente, ainda existem filhos de pais ricos que recebem por herança a riqueza, mas não a piedade. Esta característica não tem como ser herdada, pois é proveniente do relacionamento pessoal com Deus. Mas como proteger a família dos perigos da abastança?
Ore a Deus e deixe a melhor herança!
Valdeci Júnior
Fátima Silva