-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Ester 8:1|
Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne.
-
2
|Ester 8:2|
Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
-
3
|Ester 8:3|
Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avvende agagitten Hamans ondskap og det råd han hadde lagt op mot jødene.
-
4
|Ester 8:4|
Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og trådte frem for kongen.
-
5
|Ester 8:5|
Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans åsyn, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli utferdiget skrivelser for å tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas sønns onde råd, de som han skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper.
-
6
|Ester 8:6|
Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang?
-
7
|Ester 8:7|
Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene.
-
8
|Ester 8:8|
Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
-
9
|Ester 8:9|
Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned - det er måneden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål.
-
10
|Ester 8:10|
Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller,
-
-
Sugestões
Clique para ler Jeremias 20-23
16 de agosto LAB 594
QUER EVITAR RISCOS?
Jeremias 20-23
O que você tem aprendido, ao ler o livro de Jeremias? Da leitura de hoje, aprendi algumas coisas muito interessantes e quero compartilhá-las com você. Em Jeremias 19-20:6 você tem a confrontação entre Jeremias e Pasur. O pau quebrou! O sacerdote mandou amarrar o profeta no tronco e esbofeteá-lo. Mas, mesmo assim, Jeremias não se intimidou em cumprir sua tarefa. Isso pode servir de exemplo para você, meu querido. Você é uma testemunha de Jesus? Então, não se intimide. Não tenha vergonha de dar o seu testemunho. Demonstre sua fé.
As “confissões de Jeremias (Jeremias 20:7-18)” são duas declarações do profeta. A primeira (versos 7-13) começa uma queixa e termina com um hino de louvor. E a lição que tiramos é a de que embora tenhamos muitos espinhos no caminho, vamos terminar sempre cantando e louvando a Deus. Ele nos aconselha a, em tudo, dar graças (1Tessalonicenses 5:18), por saber que quem canta é mais feliz. E na segunda confissão (versos 14-18), Jeremias não para de louvar, mesmo em meio ao peso da dor que o ministério lhe trazia.
Em Jeremias 21:1-10, o profeta põe o dedo na ferida dos moradores de Jerusalém. Imagine um imigrante do terceiro mundo, nos Estados Unidos, praguejando, em alto e bom som, a tudo e a todos os americanos! Se você não é um tchê, imagine-se, hospedado na casa de um gaúcho, falando que deseja a destruição de todo o Rio Grande do Sul! Seria loucura, não seria? Pois a atitude de Jeremias foi nesse nível de loucura, aos olhos humanos, com a insistente manchete: Predita a Destruição de Jerusalém Por Nabucodonosor. Esta predição e os conselhos que a acompanharam granjearam para Jeremias o rótulo de traidor. Ele quase que foi martirizado por isso. E Jeremias 22 explica o porquê. Se estrangeiros perguntassem por que Jerusalém tinha sido destruída, a resposta seria: “Porque deixaram a aliança do Senhor seu Deus, e adoraram a outros deuses e o serviram”.
E a série de pronunciamentos que segue sendo apresentada pelo texto – contra Salum, Jeoacaz, Jeoaquim e Jeconias – é, na realidade, uma só coisa: profecias contra a casa real de Judá. Trata-se de uma coleção de declarações feitas em épocas diferentes (cada um deles, na época do respectivo rei a que se refere) e juntados aí, mas, todos eles, condenando as ações daquela nação de judeus. A nação estava ligada ao Senhor por um concerto, e não poderiam repudiá-lo impunemente.
Você já entregou seu coração a Jesus? Já? Isto é uma aliança. E você não pode repudiar a isto, e não esperar que tal atitude não lhe traga conseqüências.
Servir a Jesus compensa.
Valdeci Júnior
Fátima Silva