-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Ester 8:1|
Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne.
-
2
|Ester 8:2|
Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
-
3
|Ester 8:3|
Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avvende agagitten Hamans ondskap og det råd han hadde lagt op mot jødene.
-
4
|Ester 8:4|
Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og trådte frem for kongen.
-
5
|Ester 8:5|
Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans åsyn, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli utferdiget skrivelser for å tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas sønns onde råd, de som han skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper.
-
6
|Ester 8:6|
Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang?
-
7
|Ester 8:7|
Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene.
-
8
|Ester 8:8|
Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
-
9
|Ester 8:9|
Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned - det er måneden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål.
-
10
|Ester 8:10|
Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller,
-
-
Sugestões

Clique para ler 2 Samuel 8-10
03 de abril LAB 459
MELHOR QUE A REJEIÇÃO
2Samuel 08-10
Davi era aceito por Deus e também O aceitava em sua vida. Vimos isso na leitura bíblica de ontem. Os povos vizinhos ao reino de Israel haviam rejeitado a Deus, por isso, através de Davi, agora a rejeição de Deus também estava chegando até eles. Para realizar essa obra, Davi aceitou vários homens como seus oficiais de guerra e de governo. Mefibosete era alguém cuja família inteira havia sido rejeitada. Ele esperava ser rejeitado por Davi também. Isso seria óbvio. Mas Davi não o rejeitou. E é sobre o que a Bíblia diz a respeito da rejeição que quero falar com você. Para isso, apresento-lhe argumentos tirados de um comentário muito bom: www.bibleinfo.com .
Os filhos de Deus podem ser rejeitados pelos seus amigos e família. A Bíblia diz em Marcos 6:4: “Então Jesus lhes dizia: Um profeta não fica sem honra senão na sua terra, entre os seus parentes, e na sua própria casa.” Em Salmo 27:10, está escrito: “Se meu pai e minha mãe me abandonarem, então o Senhor me acolherá.”
Jesus sabe o que é a dor da rejeição. Lucas 13:34 diz: “Jerusalém, Jerusalém, que matas os profetas, e apedrejas os que a ti são enviados! Quantas vezes quis eu ajuntar os teus filhos, como a galinha ajunta a sua ninhada debaixo das asas, e não quiseste!” Jesus foi desprezado e rejeitado pelos homens. Ele conhece esse sentimento. Veja o que é dito a respeito dEle em Isaías 53:3: “Era desprezado, e rejeitado dos homens; homem de dores, e experimentado nos sofrimentos; e, como um de quem os homens escondiam o rosto, era desprezado, e não fizemos dele caso algum.”
Nós rejeitamos a Deus quando recusamos Sua oferta de salvação. Mateus 21:42 afirma isso: “Disse-lhes Jesus: nunca lestes nas Escrituras: a pedra que os edificadores rejeitaram, essa foi posta como pedra angular; pelo Senhor foi feito isso, e é maravilhoso aos nossos olhos?”
Corremos o risco de rejeitar a Deus, e qualquer pessoa que O rejeita é um tolo. Assim é dito em Salmo 14:1: “Diz o néscio no seu coração: não há Deus. Os homens têm-se corrompido, fazem-se abomináveis em suas obras; não há quem faça o bem.”
Os amonitas tiveram a curiosidade de experimentar o que seria desprezar e rejeitar o povo de Deus. E não só perceberam o quanto isso é mau quanto também testemunharam para todos os outros que com os filhos de Deus relaciona-se e não rejeita-se.
Precisamos agir assim: no lugar da rejeição, sempre procurarmos cultivar a aceitação. Você gosta de sentir-se aceito? Então trate as outras pessoas assim, e Deus aceitará o seu bom coração.
Valdeci Júnior
Fátima Silva