-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Ester 8:1|
Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne.
-
2
|Ester 8:2|
Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
-
3
|Ester 8:3|
Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avvende agagitten Hamans ondskap og det råd han hadde lagt op mot jødene.
-
4
|Ester 8:4|
Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og trådte frem for kongen.
-
5
|Ester 8:5|
Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans åsyn, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli utferdiget skrivelser for å tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas sønns onde råd, de som han skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper.
-
6
|Ester 8:6|
Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang?
-
7
|Ester 8:7|
Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene.
-
8
|Ester 8:8|
Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
-
9
|Ester 8:9|
Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned - det er måneden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål.
-
10
|Ester 8:10|
Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller,
-
-
Sugestões

Clique para ler Jó 15-17
06 de junho LAB 523
DESESPERANÇADOS
JÓ 15-17
TV Novo Tempo, o canal da esperança. Rádio Novo Tempo, a voz da esperança. Rede Novo Tempo de Comunicação, transmitindo esperança. Www.esperanca.com.br , o site da esperança. Sinais de Esperança, o livro da esperança. Viva com Esperança, nome do projeto do impacto esperança. Lares de esperança, iniciativa missionária cristã. Futuro com esperança. Esperança, esperança, esperança... Você já ouviu falar?
A pregação do evangelho fala muito sobre esperança? Mas ainda assim, existe muita gente que não a tem. É um tremendo desafio. As pessoas que não conhecem a verdadeira esperança se julgam sábias em ter uma conscientização de que nunca se deve privar alguém da esperança, pois pode ser tudo que resta a tal pessoa. E aí vem aquele equivocado provérbio popular: “A esperança é a última que morre.” Engano. Para muita gente, a esperança já morreu faz tempo. Tem muita gente que, apesar de viver num contexto onde poderia receber esperança, vive sem ela.
Na leitura de hoje, conheça um homem desesperançado. Quer conhecê-lo falhando em ter ou, talvez, expressar ou apresentar esperança? “Foram-se os meus dias, os meus planos fracassaram, como também os desejos do meu coração. Andam querendo tornar a noite em dia; ante a aproximação das trevas dizem: ‘Vem chegando a luz’. Ora, se o único lar pelo qual espero é a sepultura, se estendo a minha cama nas trevas, se digo à corrupção mortal: Você é o meu pai, e se aos vermes digo: Vocês são minha mãe e minha irmã, onde está então minha esperança? Quem poderá ver alguma esperança para mim? Descerá ela às portas da sepultura? Desceremos juntos ao pó?” E assim é o clamor de quem está sofrendo.
Esse tem sido o bramido de muitas criaturas de Deus espalhadas por aí. Vagantes que apenas respiram e perambulam pra lá e prá cá, sem esperança, no mundo. A pessoa levanta-se pela manhã, toma seu desjejum e sai para a correria do dia. Trabalha, ganha dinheiro, se larga na cama e dorme até o próximo dia. Para quê? Pra comprar, comprar e comprar, sendo que amanhã vai morrer. É uma luta intensa, para daqui a 80 anos já ter deixado de existir. Mas daqui a cem anos, nenhum de nós que fazemos a máquina mover estará aqui. Seremos totalmente substituídos. Então, de que vale a pena viver? Esse é o fantasma que persegue uma pessoa que não sabe de onde veio, nem para onde vai, como evolucionistas, ateístas, etc. Gente sem esperança. O pior é que um filho de Deus também pode ser tentado. Jó sofreu com essa tentação.
Se você foi ou está sendo tentado, não pare! A esperança pode reaparecer.
Valdeci Júnior
Fátima Silva