-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
19
|Ester 9:19|
Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.
-
20
|Ester 9:20|
Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,
-
21
|Ester 9:21|
og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,
-
22
|Ester 9:22|
fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.
-
23
|Ester 9:23|
Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;
-
24
|Ester 9:24|
for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,
-
25
|Ester 9:25|
men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.
-
26
|Ester 9:26|
Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,
-
27
|Ester 9:27|
fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,
-
28
|Ester 9:28|
og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.
-
-
Sugestões

Clique para ler Amós 1-4
20 de setembro LAB 629
“QUEM?” “DE ONDE?”
Amós 01-04
Hoje, 20/09, é um dia que me marca por dois fatores bem fortes. O primeiro deles é que minha esposa faz aniversário hoje. Isso faz com que o “vinte de setembro” me seja um dia muito especial. Para mim, essa data representa o dia em que o mundo abriu a porta da graça para conceder o presente da existência da mulher mais linda do mundo. Esta primeira razão pela qual o “vinte de setembro” seja marcante em minha memória é a desencadeadora do segundo motivo.
E o segundo ponto é: hoje é o dia do gaúcho. Você não entendeu ainda? É que minha esposa é gaúcha, e eu não. Agora você entendeu. Por mais que você esteja distante da cultura gaúcha, você sabe que se trata de uma tradição muito forte. Para que você tenha uma idéia, hoje é feriado no Rio Grande do Sul. O feriado é em memória à Revolução Farroupilha, mas o que eles terminam comemorando o fato de serem gaúchos. Para eles, isso tem uma importância que não passa pelo nosso entendimento, mas impacta quem tem algum tipo de contato com tal cultura. O que é importante para eles? O solo amado. Eles não desconsideram os outros, mas valorizam o que é seu. Um “guri” da segunda série é capaz de não saber o Hino Nacional, mas, com certeza, ser capaz de cantar, com toda categoria, o Hino do Rio Grande do Sul.
Pessoas e suas raízes. Um “alguém” e um “de onde”. Alguém que não sabe inglês e começa a aprender esta língua aprende, como uma das primeiras frases: “Where do you come from?”. De “onde” “você” é? Duas coisas importantes: o indivíduo, e suas origens. De onde você é, amigo leitor? Isso diz muito sobre uma pessoa. E aqui minha pergunta estende-se para além do local de nascimento. De onde você é, pensando em tudo o que significa a sua conduta, moral, comportamento, imagem e testemunho pessoal?
O testemunho pessoal de Amós estava vinculado à sua origem cultural. Quem era Amós? Um criador de ovelhas. De onde? De Tecoa, uma cidade israelense da província de Belém, localizada a 12 quilômetros ao sudeste de Belém na Cisjordânia. Essa é a Tecoa de hoje. Na época, era uma cidade comum, do interior da tribo de Judá. Ah! Mais importante de tudo: ele foi chamado para ser profeta de Deus. Precisa de algo mais no currículo?
Sim, precisa. Faz-se necessária a minha postura correta de leitor. Você pode ser refletido em Amós ou nos que rejeitavam sua mensagem? Isso é fácil de responder? Você já fez, ou vai fazer, sua leitura de hoje?
Valdeci Júnior
Fátima Silva