-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
19
|Ester 9:19|
Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.
-
20
|Ester 9:20|
Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,
-
21
|Ester 9:21|
og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,
-
22
|Ester 9:22|
fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.
-
23
|Ester 9:23|
Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;
-
24
|Ester 9:24|
for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,
-
25
|Ester 9:25|
men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.
-
26
|Ester 9:26|
Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,
-
27
|Ester 9:27|
fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,
-
28
|Ester 9:28|
og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.
-
-
Sugestões

Clique para ler Salmos 18-22
17 de junho LAB 534
ABSOLUTA VERDADE?
SALMOS 18-22
E aí? Vamos seguir falando daquilo que comecei a abordar no comentário bíblico de ontem, a verdade absoluta? Se você está lendo este comentário pela primeira vez, talvez questione: “Como assim, existe verdade absoluta? Tudo não é relativo?”
Bem, é o seguinte: na visão bíblica existe uma verdade e apesar de que o livro dos salmos não se entenda como se lê, pelo menos parcialmente, por existir uma linguagem figurada dele, existe um jeito certo de se interpretá-los, que é sob o prisma da verdade da Bíblia.
Portanto, para entender e explicar essa questão da existência de uma verdade absoluta, gosto de usar uma ilustração visual. Tente imaginar uma grande bola, tipo um globo, constituído por centenas de hexágonos. Você olha a figura como um todo e vê o globo, mas ao olhar mais atentivamente, vê, na superfície da bola, muitos hexágonos, que somando-se compõem o globo. O globo é “a verdade”, mas os hexágonos também são “verdades”.
Eu creio que existe uma verdade absoluta, mas olho com consideração para aqueles que dizem que a verdade é relativa, e/ou que existem muitas verdades. Penso que quando ficam debatendo ou defendendo isso, é porque estão conseguindo ver apenas um, ou alguns hexágonos do globo, desconhecendo assim a existência dele.
É claro que nunca conseguiremos ver o globo completo, pois não temos uma visão 4D. Mas é bom saber que ele existe e como é. Diante disso, penso que podem haver duas verdades que façam parte da mesma GRANDE VERDADE, desde que sejam paralelas e não contraditórias. Se forem contraditórias, provavelmente uma delas (ou até as duas), sejam hexágonos que não pertençam ao globo, ou seja, na realidade não seria(m) verdade(s), mas mentira(s). Logo, é como se não existisse dentro do prisma da visão deste globo.
Diante disso, lembre-se de que ao interpretar os Salmos, você precisa cuidar para que a interpretação seja verdadeira. Ontem dei uma dica de interpretação e prometi que daria outra hoje. E a dica de hoje é: digamos que você tenha lido uma metáfora em um determinado salmo. E aí você pensa: “Bem, a aplicação dessa figura deve ser a ‘aplicação X’.” Aí, sabe o que você faz? Verifique se o resto da Bíblia concorda com aquele conceito que você está estabelecendo na interpretação. Se estiver em harmonia com o restante da Palavra de Deus, então a interpretação é verdadeira. Se estiver contradizendo, ore. Deus vai lhe mostrar a verdade. Mas não caia na mediocridade de sair por aí falando coisas que não façam parte do “globo”.
Busque o conhecimento bíblico, rogando a Deus em oração para que Ele lhe revele a “Verdade Absoluta”.
Valdeci Júnior
Fátima Silva