-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Jeremias 40:1|
Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren efterat Nebusaradan, høvdingen over livvakten, hadde løslatt ham fra Rama, da han hentet ham mens han var bundet med lenker midt iblandt alle de fanger fra Jerusalem og Juda som blev bortført til Babel.
-
2
|Jeremias 40:2|
Høvdingen over livvakten hentet Jeremias og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke mot dette sted.
-
3
|Jeremias 40:3|
Og Herren lot det komme og gjorde som han hadde talt; for I hadde syndet mot Herren og ikke hørt på hans røst, og så hendte dette eder.
-
4
|Jeremias 40:4|
Og se, nu har jeg idag løst dig av lenkene om din hånd. Er det godt i dine øine å komme med mig til Babel, så kom, og jeg vil la mitt øie våke over dig. Men er det ikke godt i dine øine å komme med mig til Babel, så la det være! Se, hele landet ligger for dig; hvor det er godt og rett i dine øine å gå, dit kan du gå.
-
5
|Jeremias 40:5|
Og da han ennu ikke vendte sig til nogen kant, sa han: Så vend tilbake til Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, som Babels konge har satt over Judas byer, og bli hos ham midt iblandt folket, eller gå hvor som helst det er rett i dine øine å gå! Og høvdingen over livvakten gav ham mat og gaver og lot ham fare.
-
6
|Jeremias 40:6|
Og Jeremias kom til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa, og han blev hos ham midt iblandt folket, blandt dem som var blitt tilbake i landet.
-
7
|Jeremias 40:7|
Og da alle hærførerne, som var ute på landsbygden, de og deres menn, hørte at Babels konge hadde satt Gedalja, Akikams sønn, til å styre landet, og at han hadde overgitt til hans opsyn menn og kvinner og små barn og dem av almuen i landet som ikke var blitt bortført til Babel,
-
8
|Jeremias 40:8|
så kom de til Gedalja i Mispa, både Ismael, Netanjas sønn, og Johanan og Tonatan, Kareahs sønner, og Seraja, Tanhumets sønn, og sønnene til Ofai fra Netofa og Jesanja, ma'akatittens sønn, de og deres menn.
-
9
|Jeremias 40:9|
Og Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, svor dem og deres menn en ed og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne! Bli i landet og tjen Babels konge! Så skal det gå eder vel.
-
10
|Jeremias 40:10|
Se, jeg blir boende i Mispa for å ta imot de kaldeere som kommer til oss, men I skal samle vin og frukt og olje og legge det i eders kar, og I skal bli i eders byer, som I har tatt til eie.
-
-
Sugestões
Clique para ler 2 Crônicas 17-20
15 de maio LAB 501
LOUVAR A DEUS TRAZ CORAGEM
2Crônicas 17-20
Você já se deparou com alguma situação em que imaginou que estava, literalmente, em um beco sem saída? Já tentou olhar para todos os lados e, depois de muito procurar a solução para um determinado problema, percebeu que não existia luz no final do túnel? A leitura bíblica de hoje está fantástica, pois apresenta um grande milagre que aconteceu com o povo de Israel.
Josafá acordou pensando que aquele seria mais um dia normal, até que alguém lhe deu um recado, dizendo que vinha um grande exército contra ele. O desespero tomou conta, mas ao invés de se desesperar, tomou uma atitude um tanto incomum. Ele decidiu consultar a Deus e proclamar um jejum em todo o reino de Judá. Quando todos estavam reunidos, o rei começou a execução das suas táticas de guerra. Imagine a cena: o exército inimigo estava se aproximando e todo o povo, juntamente com o rei, estavam orando ao Senhor.
Essa oração é impressionante! Depois que oraram e de se aconselhar com o povo, Josafá nomeou alguns homens para cantarem ao Senhor, dizendo: “Deem graças ao Senhor, pois o seu amor dura para sempre” (2Crônicas 20:21).
O final da história eu não vou contar, mas quero refletir com você sobre a importância de louvarmos a Deus nos momentos mais difíceis da nossa vida. Muitas vezes nos entregamos ao desânimo quando um problema bate à nossa porta. Mas questiono: será que se louvássemos mais a Deus, nossa esperança, fé e coragem não seriam avivadas? Será que não teríamos mais vitórias se houvesse mais louvor a Deus e menos palavras de desânimo?
Nosso Deus é a Fonte eterna de poder e, descansados em Seus ternos braços de amor, Ele encherá nosso coração de alegria, além de nos conceder coragem para enfrentar os desafios aos quais nos deparamos no dia-a-dia. Nos momentos de crise, é de suprema importância que olhemos para a direção certa.
Quando passamos por dificuldades, provações e tempestades, temos a tendência de olhar horizontalmente, ou seja, olhamos para as outras pessoas, tentamos resolver as coisas por nós mesmos e acabamos nos frustrando. Portanto, precisamos ter uma visão vertical. Isso significa colocar nossa confiança em Deus e, assim como uma criança, deixar que Ele, com Suas estratégias divinas, tome conta das nossas angústias e necessidades.
Embora pareça que Deus está em silêncio, tenha a convicção de que Ele está operando em favor da sua salvação e felicidade. Ele não se engana! Então, mesmo com lágrimas nos olhos ou com o coração sangrando, louve ao Senhor porque o louvor tem o poder de espantar as trevas.
Experimente isso na sua vida!
Valdeci Júnior
Fátima Silva