-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|Jeremias 41:1|
Men i den syvende måned kom Ismael, sønn av Netanja, Elisamas sønn, en mann av kongelig byrd, en av kongens stormenn, og ti menn med ham til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa, og de holdt måltid sammen der i Mispa.
-
2
|Jeremias 41:2|
Da stod Ismael, Netanjas sønn, op, og de ti menn som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, ihjel med sverd, og han drepte ham som Babels konge hadde satt til å styre landet.
-
3
|Jeremias 41:3|
Også alle de jøder som var hos Gedalja i Mispa, og de kaldeere som fantes der, krigsmennene, slo Ismael ihjel.
-
4
|Jeremias 41:4|
Den annen dag efterat han hadde drept Gedalja, og før ennu nogen visste det,
-
5
|Jeremias 41:5|
kom det menn fra Sikem, fra Silo og Samaria, åtti menn med avraket skjegg og sønderrevne klær og med flenger i kjøttet*, og de hadde med sig matoffer og virak for å bære det til Herrens hus. / {* JER 16, 6.}
-
6
|Jeremias 41:6|
Og Ismael, Netanjas sønn, gikk dem i møte fra Mispa, og han gikk og gråt; og da han traff dem, sa han til dem: Kom med til Gedalja, Akikams sønn!
-
7
|Jeremias 41:7|
Og da de kom inn i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen*, han og de menn som var med ham. / {* JER 41, 9.}
-
8
|Jeremias 41:8|
Men blandt dem var det ti menn som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har skjulte forråd ute på marken, hvete og bygg og olje og honning. Da lot han dem være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
-
9
|Jeremias 41:9|
Og brønnen hvor Ismael kastet likene av alle de døde menn som han hadde slått ihjel foruten Gedalja, var den samme som kong Asa hadde gjort for Israels konge Baesas skyld; den fylte Ismael, Netanjas sønn, med drepte menn.
-
10
|Jeremias 41:10|
Og Ismael bortførte som fanger hele resten av folket i Mispa, kongens døtre og alt folket som var blitt tilbake i Mispa, og som høvdingen over livvakten Nebusaradan hadde overgitt til Gedaljas, Akikams sønns opsyn; dem bortførte Ismael, Netanjas sønn, som fanger, og han gikk avsted for å dra over til Ammons barn.
-
-
Sugestões
Clique para ler 1 Tessalonicenses 1-5
05 de Dezembro LAB 705
COLOSSENSES
Colossenses
De acordo com o Seventh Day Adventist Dictionary, “Kolossai” era uma cidade da Ásia Menor, a sudoeste da Frígia, no rio Lycus, não muito longe do local onde o rio desagua no Maeander. Situando-se a 17.5 km de Laodiceia e a 21 km de Hierápolis, encontrando-se, originalmente, na grande rota comercial que partia de Éfeso, via Magnésia, Colosso e Tarso, terminando na Síria.
Colosso é mencionada por Herodoto e Xenofonte como sendo uma cidade grande e rica. Devia a sua riqueza principalmente à lã e à tinta violeta, chamada colossinus, que aí se produzia. Quando a rota comercial mudou, Colosso entrou em declínio. Podem ainda ser vistas algumas ruínas de Colosso perto da aldeia de Honaz. A população do tempo do Novo Testamento era composta principalmente por frígios, gregos e judeus, embora predominassem os frígios.
A igreja cristã dos colossenses provavelmente tenha sido fundada por Epafras (1:7). Mais tarde, um certo Arquipo passou a ser o seu líder (4:17; Filemon 2). Nos tempos de Paulo, parece que as reuniões eram realizadas na casa de Filemon, o dono de Onésimo, escravo fugitivo convertido por Paulo em Roma e que, mais tarde, voltou para o seu dono (4:10-12). A leitura de hoje, é a carta que Paulo escreveu à igreja desta cidade.
Nesta carta, o apóstolo aconselhou, não somente aos colossenses, mas a todos os cristãos, inclusive a nós, quanto à importância dos relacionamentos cristãos. O cristão precisa ter um autêntico relacionamento com Cristo. É também importante ao cristão, relacionar-se bem com os outros cristãos. E você encontra esta ênfase em toda esta carta. O próprio autor da carta já a introduz com esta preocupação para consigo mesmo, na maneira que introduz o prefácio, com uma saudação. Em seguida, em sua ação de graças, ele lembra a todos os crentes sobre a dependência de Deus, Aquele que deve ser o nosso amigo mais íntimo.
Na esfera cristã, relacionar-se não é somente conversar uns com os outros, mas também pelos outros. Como assim? Conversando com Deus sobre os outros cristãos, orando por eles. Ao interceder-se com eles, você estará relacionando-se com Deus, e com eles.
A excelência da pessoa e da obra de Cristo consiste no fato de que Ele nos libertou do império das trevas e nos transportou para o seu reino de amor. Ele quer-nos sempre junto a Ele. Resta-nos portanto, progredirmos espiritualmente, cuidarmos para não sermos contaminados por heresias, cultivarmos as virtudes cristãs, sermos obedientes, abandonarmos os vícios, cumprirmos com nossos deveres familiares, sermos prudentes, e confiarmos que a graça de Cristo completará o restante.
Pois afinal, não é por estes caprichos, mas por Sua graça, que somos salvos.
Valdeci Júnior
Fátima Silva