-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
6
|Ester 8:6|
Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang?
-
7
|Ester 8:7|
Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene.
-
8
|Ester 8:8|
Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
-
9
|Ester 8:9|
Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned - det er måneden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål.
-
10
|Ester 8:10|
Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller,
-
11
|Ester 8:11|
og i dem stod at kongen gav jødene i hver by lov til å slå sig sammen og verge sitt liv og i hvert folk og landskap å ødelegge, drepe og utrydde alle væbnede skarer som angrep dem, endog små barn og kvinner, og plyndre deres gods,
-
12
|Ester 8:12|
alt på en og samme dag i alle kong Ahasverus' landskaper, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar.
-
13
|Ester 8:13|
Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så jødene kunde holde sig rede til den dag og hevne sig på sine fiender.
-
14
|Ester 8:14|
På kongens bud drog ilbudene, som red på de kongelige travere, avsted i største hast så snart befalingen var utferdiget i borgen Susan.
-
15
|Ester 8:15|
Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig klædning av blått purpur og hvitt linnet og med en stor gullkrone og en kåpe av hvitt bomullstøi og rødt purpur; og byen Susan jublet høit og gledet sig.
-
-
Sugestões
Clique para ler Atos 7-9
07 de novembro LAB 677
TESTEMUNHO CLARO DA FÉ
Atos 04-06
Além de ler os três capítulos propostos para hoje, por favor, demore-se em Atos 4:1-12. Creio que o núcleo deste trecho pode estar nas palavras: “Com que poder, ou em nome de quem vocês fizeram isso?... Por meio do nome de Jesus Cristo... (Atos 4:7 e 10)”.
Pedro e João foram presos porque haviam proclamado uma palavra de libertação a um homem doente na porta do templo e anunciado Jesus como o único Salvador do mundo (veja Atos 3). O que move estes homens a anunciarem o nome de Jesus?
Eis alguns aspectos que nos ajudam a entender esta motivação: 1)Eles experimentaram na própria vida o amor de Deus através de Jesus Cristo. Estes discípulos estiveram com Jesus (v.13) e, junto dEle, receberam amor, paz, consolação, direção, salvação dos pecados e a esperança da vida eterna. 2) Eles experimentaram o poder de Deus. Jesus não permaneceu na morte, mas ressuscitou ao terceiro dia. O Senhor ressurreto esteve com eles. Ao subir aos céus, prometeu-lhes o Espírito Santo. Este lês concedia poder para testemunhar (Atos 1:8). 3) Os seus corações estavam firmados em Cristo. Seus corações não duvidavam que o senhor e Salvador do mundo é Jesus.
Eles compreenderam a missão de Jesus, o seu propósito de trazer salvação ao mundo. Aí os discípulos não podiam mais calar-se! Outros precisam ouvir de Jesus e ser salvos (João 17:18).
Você crê em Jesus como seu único e suficiente Salvador? Se você respondeu “sim”, então, por favor, responda a esta outra pergunta: Com quem você tem compartilhado sua fé em Cristo? O testemunho da igreja é este: Jesus é o Salvador do mundo, de todos que carecem de uma palavra de amor e esperança!
Mas há outro aspecto do testemunho claro da fé. As pessoas precisam ver, não apenas que Jesus nos salvou, mas também, que a nossa vida é submissa à vontade dEle. Este é o aspecto de reconhecê-Lo como Senhor. Além de ser o seu Salvador, Jesus precisa ser o seu Senhor. Entende este aspecto? Note, na leitura de hoje, como aqueles personagens cristãos deixavam guiar-se pela vontade de Deus, e não por suas próprias filosofias e interpretações. “Um senhor é aquele que tem poder e autoridade sobre outras pessoas. Senhor é algumas vezes usado como título por pessoas em posição de poder (Andy Diestelkamp)”. Para que Jesus seja o seu Senhor, você já submeteu-se ao Seu senhorio?
As pessoas verão a salvação em você através da submissão da sua vida a Ele.
Dê um testemunho claro da sua fé.
Adaptado de: “Orando em Família – Meditações Diárias - 2000”, Ed. Martin Weingaertner Curitiba: Encontro Publicações, 188.
Valdeci Júnior
Fátima Silva