-
Leia por capítulosComentário sobre a Leitura Bíblica de Hoje
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
1
|1 Reis 6:1|
I det fire hundre og åttiende år efter Israels barns utgang av Egyptens land, i måneden siv - det er den annen måned - i det fjerde år efterat Salomo var blitt konge over Israel, begynte han å bygge huset for Herren.
-
2
|1 Reis 6:2|
Huset som kong Salomo bygget for Herren, var seksti alen langt og tyve alen bredt og tretti alen høit.
-
3
|1 Reis 6:3|
Og forhallen foran det Hellige var tyve alen, svarende til bredden av huset, og ti alen bred målt ut fra huset.
-
4
|1 Reis 6:4|
På huset gjorde han vinduer med fast gitterverk.
-
5
|1 Reis 6:5|
Op til husets vegg bygget han en tilbygning rundt omkring - langs med veggene på huset, både det Hellige og koret, og således gjorde han sidekammer rundt omkring.
-
6
|1 Reis 6:6|
Det nederste stokkverk var fem alen bredt og det mellemste seks alen bredt og det tredje syv alen bredt; for han hadde gjort avsatser på huset rundt omkring på utsiden, så ikke bjelkene skulde gå inn i husets vegger.
-
7
|1 Reis 6:7|
Da huset blev reist, blev det bygget av hele stener fra stenbruddet; en hørte hverken hammer eller øks eller noget slags jernredskap i huset da det blev bygget.
-
8
|1 Reis 6:8|
Døren til det mellemste sidekammer* var på husets høire side, og på en vindeltrapp kom en op i det mellemste stokkverk, og fra det mellemste op i det tredje. / {* nemlig i det nederste stokkverk.}
-
9
|1 Reis 6:9|
Således bygget han huset, og da han hadde gjort det ferdig, tekte han det med bjelker og med sederplanker i rader.
-
10
|1 Reis 6:10|
Tilbygningen som han bygget rundt om hele huset, var fem alen høi for hvert stokkverk og var festet til huset ved sederbjelker.
-
-
Sugestões

Clique para ler Jeremias 45-48
24 de agosto LAB 602
RECADAÇO
Jeremias 45-48
1 1/2 minutos: é o tempo que você vai gastar para ler um capítulo inteiro da Bíblia, que é o primeiro dos quatro propostos para lermos hoje. Que facilidade! Não dá pra desanimar, concorda? É fácil assim porque, na realidade, além de ser um capítulo curto, Jeremias 45 é uma mensagem simples. É um recado de Deus para um secretário chamado Baruque, enviado através de Jeremias. E, apesar de ser pequeno em tamanho, esse bilhetinho pode trazer-nos grandes lições. Deus não quer que sejamos reclamões. Sabe aquele tipo de pessoas que pensam que o universo inteiro gravitaciona-se ao redor do umbigo delas? O Senhor não se agrada disso, porque sabe que quando passo a pensar que eu devo ser o centro de todas as atenções, meu prejuízo é muito grande. A razão é simples: o egocentrismo é uma doença que tanto destrói a própria pessoa quanto prejudica a muitos outros. Isso é um recado de Deus. Um recado que Deus dá a alguém serve também para os outros? Sim. O não recado foi dado a Baruque? Mas também não serve para você e para mim? Então, pensando nisto, continue olhando os capítulos bíblicos da leitura de hoje.
Jeremias 46 é um recadão de Deus para o povo egípcio. O Egito, por muito tempo, havia sido a maior e mais poderosa nação do mundo. Há tempos, não era mais. Mas eles ainda se achavam. E ainda faziam parte das grandes influencias internacionais do mundo ativo de então. Nesse contexto, Deus chega e lhes dá um recado personalizado.
Em Jeremias 47 o recado agora vai para os filisteus, que, diferentemente dos egípcios, não eram lá um povo distante. Eles não tinham a sua própria nação com território amplamente único, exclusivo, cercado e protegido. Eles eram um povo que estava ali, infiltrados, dentro das terras do povo de Deus. Uma gente que ao mesmo tempo não passava de um grupo de sem-pátria constituía uma ameaça poderosa. Os filisteus tiveram uma oportunidade muito maior de reconhecer os planos de Deus, por estarem mais perto. Logo, sua rejeição outorgava-lhes ao caráter uma obstinação muito maior. E para os componentes desta cultura específica, Deus também dá uma mensagem peculiar.
Outro recado exclusivo pode ser encontrado em Jeremias 48, na mensagem acerca dos moabitas. Mas o mais interessante de tudo é que mesmo que Deus tivesse um recado duro de ser ouvido, junto, Ele ainda tinha uma porta de esperança sempre aberta. Depois de jogar duro com os moabitas, Ele diz: “Contudo, restauratei a sorte de Moabe, em dias vindouros”.
Mesmo que Ele jogue duro com você, sua intenção final é restaurar-lhe a sorte.
Amém!
Valdeci Júnior
Fátima Silva