-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
40
|Daniel 2:40|
og derefter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; eftersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.
-
41
|Daniel 2:41|
Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noget av jernets styrke i det, eftersom du så jernet blandet med leret.
-
42
|Daniel 2:42|
Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av ler, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig,
-
43
|Daniel 2:43|
og at jernet som du så, var blandet med ler, det betyr at de* skal blande sig med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, likesom jernet ikke blander sig med leret. / {* d.e. rikets konger.}
-
44
|Daniel 2:44|
Og i disse kongers dager vil himmelens Gud oprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noget annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig;
-
45
|Daniel 2:45|
for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.
-
46
|Daniel 2:46|
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse.
-
47
|Daniel 2:47|
Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet.
-
48
|Daniel 2:48|
Derefter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn.
-
49
|Daniel 2:49|
Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv blev ved kongens hoff.
-
-
Sugestões
Clique para ler Números 35-36
24 de fevereiro LAB 421
FIM DO LIVRO DE NÚMEROS
Números 35-36
O autor Mário Quintana escreveu: “A vida é o dever que nós trouxemos para fazer em casa. Quando se vê, já são seis horas! Quando se vê, já é sexta-feira. Quando se vê, já terminou o ano... Quando se vê, perdemos o amor da nossa vida. Quando se vê, já se passaram 50 anos! Agora é tarde demais para ser reprovado. Se me fosse dado, um dia, outra oportunidade, eu nem olhava o relógio. Seguiria sempre em frente e iria jogando, pelo caminho, a casca dourada e inútil das horas. Desta forma, eu digo: não deixe de fazer algo de que gosta devido a falta de tempo; a única falta que terá, será desse tempo que infelizmente não voltará mais.”
Esse pensamento está ligado com o recado que quero dar para você hoje. Aliás, um apelo. Quando vemos, o dia já passou, e nos pegamos ser ter lido a Bíblia. Isso não é triste?
Fazer a leitura da Bíblia em um ano não é para qualquer um. Muitos até querem, mas quando veem, vários dias passaram e a leitura fica super atrasada. Quando percebem, também já passou o ano e mais uma derrota: não conseguiu concluir o projeto de ler a Bíblia diariamente. É mais triste e nostálgico que esse poema do Mário Quintana. É vergonhoso!
Mas nem só de vergonhas precisa viver o ser humano. O povo de Israel ficou viajando, viajando, viajando pelo deserto, e quando viram, já havia passado quarenta anos! Perda de tempo? Não! Nessa parada, quando eles perceberam, já estavam na terra de Canaã, a terra prometida! Era o sonho, que eles, como povo, alimentavam a mais de trezentos anos! E agora, eles estavam ali, na geração deles, sendo os conquistadores. Repartindo a herança, recebendo as instruções para nova vida, desfrutando da recompensa! Que coisa fantástica!
Olhando aí “Por Dentro da Bíblia”, no nosso plano de leitura diária, quando menos percebemos, terminamos o livro de Números! Você viu só? Hoje, lemos os capítulos 35-36 e pronto. Se seguirmos o plano que Deus nos dá, acontece assim: quando nem percebemos, temos o satisfatório sentimento de mais uma tarefa concluída. Se você é fiel em parar para fazer sua leitura, quando você menos percebe, já se passaram vinte, trinta minutinhos, e você terminou o seu ano bíblico. Se você é fiel em fazer isso todos os dias, quando você menos percebe, já leu toda a Bíblia. Ou, pelo menos até o livro de Números.
Compensa seguir a jornada que Deus nos dá, porque quando vemos, já estamos repartindo a herança e recebendo nossa parte da bênção. Que seu dia seja abençoado!
Valdeci Júnior
Fátima Silva