-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
10
|Esdras 9:10|
Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
-
11
|Esdras 9:11|
dem som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Det land I drar inn i for å ta det i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de vederstyggeligheter som de i sin urenhet har fylt det med fra ende til annen;
-
12
|Esdras 9:12|
derfor skal I ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for eders sønner, og I skal aldri søke deres velferd og lykke, så I kan bli sterke og få ete av landets gode ting og la eders barn få det til eie for all tid.
-
13
|Esdras 9:13|
Skulde vi vel nu efter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt under vår misgjerning og latt en rest av oss som denne her bli frelst -
-
14
|Esdras 9:14|
skulde vi da nu atter bryte dine bud og inngå svogerskap med folk som gjør sig skyldige i sådanne vederstyggeligheter? Vilde du ikke da vredes på oss, så det blev ute med oss, og det ikke var nogen som blev frelst eller slapp unda?
-
15
|Esdras 9:15|
Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig.
-
1
|Esdras 10:1|
Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt.
-
2
|Esdras 10:2|
Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak.
-
3
|Esdras 10:3|
Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven!
-
4
|Esdras 10:4|
Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk!
-
-
Sugestões
Clique para ler João 9-11
31 de outubro LAB 670
O CUSPE DE JESUS
João 07-09
Ontem conversamos sobre a carne de Jesus. Hoje quero falar com você sobre o cuspe de Jesus. Já parou para pensar no cuspe de Jesus? Feche seus olhos, e imagine, contemple, mentalmente, o Seu cuspe. Você acha isto estranho? Pois é exatamente a este ponto que eu gostaria de levá-lo. Ao contato com o estranho. Por dois motivos: a)O evangelho sempre terá maneiras surpreendentes de alcançar-nos; b)É preciso abrir os olhos, para conseguir ser beneficiado pelas novidades iluminadas de Jesus.
Por muitos anos Marilyn Laszlo trabalhou numa vila Sepik Iwan, em Papua – Nova Guiné, ajudando o povo a escrever em sua própria língua. Para eles, escrever no papel é “gravar numa folha de bananeira”. Pensando que somente as palavras do missionário podiam ser gravadas, ficaram encantados ao aprender como “gravar” sua própria linguagem.
A princípio os curandeiros da vila recusaram participar da classe de linguagem de Marilyn. Quando assistiram, ajudaram-na a enriquecer a sua compreensão da linguagem deles. Marilyn aprendeu, por exemplo, que a expressão usada para doutor (ou melhor, médico) era “aquele que cospe”. Para tratar de malária faziam um corte no paciente e cuspiam fortes sucos de plantas mastigadas dentro do corte. Quando a classe traduziu João 9:6, os feiticeiros quase não podiam acreditar o que estavam ouvindo. Jesus não apenas cuspia, mas era o mais poderoso cuspidor de todos. Ele curara um cego e nenhum dos cuspidores de Iwam podia fazer o mesmo. Repentinamente aqueles homens grandes identificaram-se com Jesus. Voltando para a vila, espalharam a história que Jesus cuspia! Ele curara o cego! Desse dia em diante os curandeiros freqüentaram a igreja. Queriam saber mais a respeito deste grande cuspidor, Jesus.
Hoje, mais da metade das pessoas daquela vila são cristãs. Não é verdade, o fato de que, muitas vezes, ficamos a pensar a respeito do estranho remédio que Jesus usou para curar o homem cego? Poderia Ele saber que isso ajudaria o povo Sepik Iwam a identificar-se com Ele quase dois mil anos depois?
O Médico que formulou “barro + cuspe = cura” foi o mesmo que disse que Sua presença no mundo é luz. Quando o povo do rio Sepik aceitou-O sua vila tornou-se uma luz brilhante para iluminar outras vilas. Aquele povo conseguiu enxergá-Lo por um dos modos mais inusitados que poderíamos (não)imaginar. E você? O que mais você pode ou quer fazer para receber Jesus mais e mais na sua vida? O que o texto bíblico de hoje pode fazer por você? Só lendo-o, para conseguir responder isso. Tudo que Ele lhe der, será bênção.
Fonte: Noelene Jonhson, “Em Contato Com o Pai – Inspiração Juvenil”, 1985, 74.
Valdeci Júnior
Fátima Silva