-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
6
|Ester 3:6|
Men det syntes ham alt for lite å legge hånd bare på Mordekai; for han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til; derfor søkte han å få utryddet alle de jøder som fantes i hele Ahasverus' rike, fordi det var Mordekais folk.
-
7
|Ester 3:7|
I den første måned, det er måneden nisan, i kong Ahasverus' tolvte år blev det kastet pur, det er lodd, i Hamans påsyn om hver enkelt dag og hver enkelt måned like til den tolvte måned, det er måneden adar.
-
8
|Ester 3:8|
Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det høver ikke for kongen å la dem være i fred.
-
9
|Ester 3:9|
Dersom det tykkes kongen godt, så la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter sølv til å legge i kongens skattkammer.
-
10
|Ester 3:10|
Da trakk kongen signetringen av sin hånd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende,
-
11
|Ester 3:11|
og sa til ham: Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.
-
12
|Ester 3:12|
Kongens skrivere blev da kalt sammen på den trettende dag i den første måned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles således som Haman bød, både til kongens stattholdere og til landshøvdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring.
-
13
|Ester 3:13|
Så sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle jøder skulde ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på en dag, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, og deres gods skulde gis til plyndring.
-
14
|Ester 3:14|
Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunde holde sig rede til den nevnte dag.
-
15
|Ester 3:15|
På kongens bud drog ilbudene i hast avsted så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman sig til å drikke, men byen Susan var forferdet.
-
-
Sugestões

Clique para ler 1 Samuel 17-19
28 de março LAB 453
SAUL PROFETIZOU NU?
1Samuel 17-19
Da mesma forma que ontem, hoje também quero explicar uma passagem bíblica de difícil interpretação. Uma ouvinte da nossa rádio, que está acostumada a ouvir nosso serviço de áudio, nos escreveu lá de Jandaia do Sul, PR, para fazer uma pergunta pertinente a uma passagem bíblica que está na leitura de hoje. Eis a questão:
“Gostaria que me explicassem a mensagem do capítulo 19:l9-24 de 1Samuel. O que quer dizer o rei ir profetizando por todo o caminho e chegando na casa dos profetas, tirou a roupa e profetizou o dia inteiro e a noite inteira? O que significa o fato de ele ter ficado nu?”
Responderei a pergunta dela aqui, porque esse pode ser o questionamento de outras pessoas também. E é um prazer esclarecer as dúvidas dos amigos e irmãos que sejam participantes desse nosso ministério de comentários bíblicos.
Essa pessoa questiona sobre algo realmente curioso, mas não tão problemático. O primeiro passo para entender essa passagem é lê-la em pelo menos cinco versões diferentes da Bíblia. E aqui, há alguns preâmbulos dos quais não podemos nos esquecer:
1. A casa dos profetas era o seminário da época.
O comentário bíblico SDABC nos explica que a expressão original hebraica pode indicar vários modos, como: maltrapilho, vestido de maneira pobre, vestido com uma só roupa ou tendo tirado o manto. Essas diferentes formas de traduzir o mesmo termo original estão em nossas versões para a língua portuguesa nas seguintes passagens: (Jó 1:21; 22: 6; 24: 7, 10; Isaías 58:7; 20:2).
2. “Tirar a roupa” pode não significar “tirar TODA a roupa”.
Pelo costume da época e o contexto da narração, é muito provável que Saul tenha tirado o seu manto real e permanecido somente com sua roupa comum. Existia a túnica interna que era uma prenda interior usada somente dentro de casa. Na rua, o manto exterior ou a capa era apenas jogado por cima. Despojado de seu manto real, talvez Saul ficou vestido à semelhança de um dos alunos da escola dos profetas.
Nessa ocasião, é provável que o Espírito Santo tenha se apossado de Saul, pessoalmente, pela última vez. A história dele nos mostra o fato de que se alguém é um representante de Deus hoje, não significa ter, para sempre garantida, sua salvação. E é exatamente por isso que devemos vigiar e orar sempre, pois enquanto vivermos aqui, estaremos correndo o risco da apostasia.
Mas em Cristo podemos todas as coisas! Portanto, apelo a você para que estude a Bíblia por dois motivos: para que cresça em informações e no relacionamento para com seu bondoso e cuidadoso Deus. Você será o beneficiado!
Valdeci Júnior
Fátima Silva