-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
6
|Ester 3:6|
Men det syntes ham alt for lite å legge hånd bare på Mordekai; for han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til; derfor søkte han å få utryddet alle de jøder som fantes i hele Ahasverus' rike, fordi det var Mordekais folk.
-
7
|Ester 3:7|
I den første måned, det er måneden nisan, i kong Ahasverus' tolvte år blev det kastet pur, det er lodd, i Hamans påsyn om hver enkelt dag og hver enkelt måned like til den tolvte måned, det er måneden adar.
-
8
|Ester 3:8|
Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det høver ikke for kongen å la dem være i fred.
-
9
|Ester 3:9|
Dersom det tykkes kongen godt, så la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter sølv til å legge i kongens skattkammer.
-
10
|Ester 3:10|
Da trakk kongen signetringen av sin hånd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende,
-
11
|Ester 3:11|
og sa til ham: Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.
-
12
|Ester 3:12|
Kongens skrivere blev da kalt sammen på den trettende dag i den første måned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles således som Haman bød, både til kongens stattholdere og til landshøvdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring.
-
13
|Ester 3:13|
Så sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle jøder skulde ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på en dag, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, og deres gods skulde gis til plyndring.
-
14
|Ester 3:14|
Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunde holde sig rede til den nevnte dag.
-
15
|Ester 3:15|
På kongens bud drog ilbudene i hast avsted så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman sig til å drikke, men byen Susan var forferdet.
-
-
Sugestões

Clique para ler Números 20-21
18 de fevereiro LAB 415
NÃO RECLAME!
Números 20-21
Você já conviveu ou convive com pessoas que são viciadas em reclamar? Se alguém troca os computadores, reclamam por não saber manusear os novos programas. Se pintam as paredes, reclamam porque o ambiente ficou diferente. Se faz sol, reclamam que está muito quente. Se chove, reclamam que vão se molhar... Conseguem estragar a melhor das intenções.
No relato de hoje, vemos o povo de Israel reclamando de tudo. A reclamação foi tanta que Deus tomou uma atitude drástica: enviou serpentes venenosas para morder o povo. Muitos morreram. Talvez, ao lermos essa história, torcemos o nariz e criticamos o povo de Israel, mas quantas vezes Deus tem algo grandioso para nos dar e nos focamos em coisas menores. O que deveríamos fazer é mudar paradigmas, ou seja, mudar a visão de enxergar as coisas.
Stephen R. Covey, em seu livro “Os 7 Hábitos das Pessoas Altamente Eficazes”, diz que recorda “de uma mudança de paradigma que aconteceu em uma manhã de domingo no metrô de Nova Iorque. As pessoas estavam calmamente sentadas, lendo jornais, divagando... Subitamente um homem entrou no vagão do metrô com os filhos. As crianças faziam algazarra e se comportavam mal, de modo que o clima mudou instantaneamente.
O homem sentou-se a meu lado e fechou os olhos, aparentemente ignorando a situação. As crianças corriam de um lado para o outro, atiravam coisas, incomodando a todos. Mesmo assim, o homem a meu lado não fazia nada. Ficou impossível evitar a irritação. Eu não conseguia acreditar que ele pudesse ser tão insensível. Dava para perceber que as demais pessoas estavam irritadas também. A certa altura, enquanto ainda conseguia manter a calma e o controle, virei para ele e disse:
- Senhor, seus filhos estão perturbando muitas pessoas. Será que não poderia dar um jeito neles?
O homem olhou para mim, como se estivesse tomando consciência da situação naquele exato momento, e disse calmamente:
- Sim, creio que o senhor tem razão. Acho que deveria fazer alguma coisa. Acabamos de sair do hospital, onde a mãe deles morreu há uma hora. Eu não sei o que pensar, e parece que eles também não sabem como lidar com isso.”
Segundo o autor, naquele momento, seu paradigma mudou. De repente, ele começou a enxergar as coisas de outro modo.
Muita gente, quando passa por uma crise séria, uma mudança, assim como o povo de Israel, não entende que a situação traz crescimento. Deus queria dar muito mais ao povo, mas ainda não estavam preparados. No seu dia-a-dia, procure encarar a vida segundo a visão de Deus. Para isso, esteja em sintonia com Ele, buscando cumprir Seus desígnios.
Não reclame!
Valdeci Júnior
Fátima Silva