-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
6
|Ester 3:6|
Men det syntes ham alt for lite å legge hånd bare på Mordekai; for han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til; derfor søkte han å få utryddet alle de jøder som fantes i hele Ahasverus' rike, fordi det var Mordekais folk.
-
7
|Ester 3:7|
I den første måned, det er måneden nisan, i kong Ahasverus' tolvte år blev det kastet pur, det er lodd, i Hamans påsyn om hver enkelt dag og hver enkelt måned like til den tolvte måned, det er måneden adar.
-
8
|Ester 3:8|
Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det høver ikke for kongen å la dem være i fred.
-
9
|Ester 3:9|
Dersom det tykkes kongen godt, så la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter sølv til å legge i kongens skattkammer.
-
10
|Ester 3:10|
Da trakk kongen signetringen av sin hånd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende,
-
11
|Ester 3:11|
og sa til ham: Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.
-
12
|Ester 3:12|
Kongens skrivere blev da kalt sammen på den trettende dag i den første måned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles således som Haman bød, både til kongens stattholdere og til landshøvdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring.
-
13
|Ester 3:13|
Så sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle jøder skulde ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på en dag, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, og deres gods skulde gis til plyndring.
-
14
|Ester 3:14|
Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunde holde sig rede til den nevnte dag.
-
15
|Ester 3:15|
På kongens bud drog ilbudene i hast avsted så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman sig til å drikke, men byen Susan var forferdet.
-
-
Sugestões

Clique para ler 2 Samuel 8-10
03 de abril LAB 459
MELHOR QUE A REJEIÇÃO
2Samuel 08-10
Davi era aceito por Deus e também O aceitava em sua vida. Vimos isso na leitura bíblica de ontem. Os povos vizinhos ao reino de Israel haviam rejeitado a Deus, por isso, através de Davi, agora a rejeição de Deus também estava chegando até eles. Para realizar essa obra, Davi aceitou vários homens como seus oficiais de guerra e de governo. Mefibosete era alguém cuja família inteira havia sido rejeitada. Ele esperava ser rejeitado por Davi também. Isso seria óbvio. Mas Davi não o rejeitou. E é sobre o que a Bíblia diz a respeito da rejeição que quero falar com você. Para isso, apresento-lhe argumentos tirados de um comentário muito bom: www.bibleinfo.com .
Os filhos de Deus podem ser rejeitados pelos seus amigos e família. A Bíblia diz em Marcos 6:4: “Então Jesus lhes dizia: Um profeta não fica sem honra senão na sua terra, entre os seus parentes, e na sua própria casa.” Em Salmo 27:10, está escrito: “Se meu pai e minha mãe me abandonarem, então o Senhor me acolherá.”
Jesus sabe o que é a dor da rejeição. Lucas 13:34 diz: “Jerusalém, Jerusalém, que matas os profetas, e apedrejas os que a ti são enviados! Quantas vezes quis eu ajuntar os teus filhos, como a galinha ajunta a sua ninhada debaixo das asas, e não quiseste!” Jesus foi desprezado e rejeitado pelos homens. Ele conhece esse sentimento. Veja o que é dito a respeito dEle em Isaías 53:3: “Era desprezado, e rejeitado dos homens; homem de dores, e experimentado nos sofrimentos; e, como um de quem os homens escondiam o rosto, era desprezado, e não fizemos dele caso algum.”
Nós rejeitamos a Deus quando recusamos Sua oferta de salvação. Mateus 21:42 afirma isso: “Disse-lhes Jesus: nunca lestes nas Escrituras: a pedra que os edificadores rejeitaram, essa foi posta como pedra angular; pelo Senhor foi feito isso, e é maravilhoso aos nossos olhos?”
Corremos o risco de rejeitar a Deus, e qualquer pessoa que O rejeita é um tolo. Assim é dito em Salmo 14:1: “Diz o néscio no seu coração: não há Deus. Os homens têm-se corrompido, fazem-se abomináveis em suas obras; não há quem faça o bem.”
Os amonitas tiveram a curiosidade de experimentar o que seria desprezar e rejeitar o povo de Deus. E não só perceberam o quanto isso é mau quanto também testemunharam para todos os outros que com os filhos de Deus relaciona-se e não rejeita-se.
Precisamos agir assim: no lugar da rejeição, sempre procurarmos cultivar a aceitação. Você gosta de sentir-se aceito? Então trate as outras pessoas assim, e Deus aceitará o seu bom coração.
Valdeci Júnior
Fátima Silva