-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930)
-
-
1
|Hebreus 2:1|
Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.
-
2
|Hebreus 2:2|
For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,
-
3
|Hebreus 2:3|
hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,
-
4
|Hebreus 2:4|
idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.
-
5
|Hebreus 2:5|
For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.
-
6
|Hebreus 2:6|
Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?
-
7
|Hebreus 2:7|
Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;
-
8
|Hebreus 2:8|
alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt;
-
9
|Hebreus 2:9|
men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle.
-
10
|Hebreus 2:10|
For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding.
-
-
Sugestões
Clique para ler 2 Reis 15-17
26 de abril LAB 482
SERÁ MERA COINCIDÊNCIA?
2Reis 15-17
Na leitura de hoje, encontramos nove reis reinando sobre o povo de Deus, na Palestina, nos reinos de Judá e Israel. É pena que sete deles foram reprovados por Deus. O Senhor não gostaria de reprová-los, mas, segundo a Bíblia, eles foram reprovados porque, por suas próprias ações, fizeram o que é reprovável. Então, se alguém sabe que tal atitude é reprovável e ainda comente tal ato, o que deve esperar? Ser aprovado é que não é, concorda? Pelo menos se tiver um pouco de juízo na cabeça.
Achei essa análise interessante. Dos nove reis, sete fizeram atos reprováveis e dois procuraram fazer o que Deus aprova. Podemos ver o resultado disso no tempo de seus reinados. Alguns deles ficaram no trono só algumas semanas. Aqueles que mais reinaram foram os que fizeram o que o Senhor aprova. Isso não é curioso? Quer ver isso por si mesmo? Faça essa análise em 2Reis 15-17. Dessa análise, destaco o que mais reinou: Azarias. Foi aprovado. Começou a reinar com 16 anos e reinou 52 anos sobre Judá. Ele foi um dos únicos que fez o que o Senhor aprova. Seria mera coincidência?
Sabe, não é que Deus seja um Deus de negociações, com quem tenhamos que barganhar para nos sairmos “bem na fita”. Mas a questão é que como Ele sabe de tudo, sabe o que é bom e ruim. Sabe o que dá certo e o que não dá. O Senhor tem Seu critério estabelecido: “Olha, isso dá certo, é aprovável. Porém, isso aqui não dá certo, é reprovável.” Entende? São as coisas óbvias da vida.
Tenho um amigo que vive com medo de pegar AIDS. E é interessante o contraste quando conversamos. Eu digo: Rapaz, nunca tive esse medo. Por que será?
Ele é alguém que vive se prostituindo, e eu sou casado e pertenço a uma única mulher. Ele está num grupo de risco que eu não estou. A sociedade criou esse termo para levantar essa placa de advertência para nós. “Grupo de risco”: risco de pegar AIDS, risco de morrer mais jovem... Você já percebeu que a média de vida das pessoas está relacionada com o estilo de vida que levam? Um dia desses, morreu o homem mais velho do mundo, um índio com mais de 130 anos de idade. Antes dele morrer, perguntaram qual era seu segredo da longevidade. Sua resposta foi: “É que cuido bem do meu corpo!”
Que contraste com a baixa expectativa de vida de uma prostituta, por exemplo. Será mera coincidência? São as coisas óbvias da vida. Faça o que é aprovável, e a própria vida aprovará você!
Valdeci Júnior
Fátima Silva