-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
11
|Neemias 13:11|
Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.
-
12
|Neemias 13:12|
Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.
-
13
|Neemias 13:13|
Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.
-
14
|Neemias 13:14|
Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!
-
15
|Neemias 13:15|
Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.
-
16
|Neemias 13:16|
Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.
-
17
|Neemias 13:17|
Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?
-
18
|Neemias 13:18|
Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
-
19
|Neemias 13:19|
Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.
-
20
|Neemias 13:20|
Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.
-
-
Sugestões
Clique para ler Êxodo 14-15
21 de janeiro LAB 387
ESTRESSE X LOUVOR
Êxodo 14-15
Tensão, preocupação, ansiedade, estresse, desespero... Já passou por isso? Era exatamente isso que o povo de Israel estava passando, na praia do Mar Vermelho, quando se viram sem saída. O que fazer?
Clamar! Alguns clamaram pelo desespero. Outros blasfemaram. Mas Moisés e mais alguns clamaram a Deus. E quando Deus opera, Ele espera que o ser humano faça sua parte. E eles fizeram. Pisaram no território do mar dividido, com as cargas nas costas, ajudando uns aos outros e entraram mar a dentro.
Aquela era uma experiência absolutamente diferente, única, milagrosa e singular. Já imaginou presenciar um vento violento tão bem coordenado ao ponto de abrir um caminho por entre as águas? Eles viram isso, fizeram sua parte, indo ao outro lado do mar e foram salvos! É interessante que depois que fazemos nossa parte, trabalhando com Deus, e vendo o que Deus pode fazer na nossa vida, nossa reação natural é louvar a Deus. No relato bíblico de hoje, vemos a principal música de louvor a Deus de toda a Bíblia. O maior louvor cantado de todos os tempos.
Você sabe que louvar não é só cantar, né? Mas aqui, refiro-me ao louvor cantado. A palavra louvor significa, segundo o dicionário: “aplauso, elogio, encômio. Apologia de uma obra meritória”. Mas principalmente elogio e aplauso. Isso é louvor, que é o contrário de “censura e crítica”. Quando pensamos dessa forma, chegamos à conclusão de que o louvor pode ser dirigido a pessoas, instituições, ideologias, objetos, lugares, etc., através de elogios, aplausos, cânticos, falas poéticas, apologéticas, informais. Quando cantamos o Hino Nacional Brasileiro, estamos louvando o Brasil. A Bíblia também entende louvor de todas essas formas.
Diariamente, estamos louvando muitas coisas ao nosso redor. Quando louvamos a Deus, estamos admirando os atributos do Seu caráter: fidelidade, bondade, amor, justiça, misericórdia.
Nosso louvor a Deus pode acontecer de forma indireta. Podemos até elogiar seres diferentes de Deus, porém o mais alto louvor deve ser para Ele. Quando louvarmos diretamente a outros seres, se Deus estiver sendo honrado, pode ser indiretamente louvado. Tudo que mostra, aponta ou faz lembrar de Deus como Supremo, verbalmente ou não, está louvando-O. A própria Bíblia é um louvor a Deus, enquanto louva outras coisas também. Levando em consideração que o louvor pode existir nas formas direta e indireta, em tudo o que fazemos, deve caber o louvor a Deus, ainda que indireto. “Portanto, quer comais, quer bebais ou façais outra coisa qualquer, fazei tudo para a glória de Deus” (1Coríntios 10:31). Toda música que uso deve permitir que eu, direta ou indiretamente, louve a Deus. Faça isso! Louve como Moisés e seja feliz!
Valdeci Júnior
Fátima Silva