-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
28
|Neemias 10:28|
Resten av folket, prestene, levittene, dørvokterne, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt sig fra de fremmede folk for å leve efter Guds lov, med hustruer, sønner og døtre, så mange som hadde kunnskap og forstand -
-
29
|Neemias 10:29|
alle disse holdt sig til de fornemme blandt sine brødre og svor en dyr ed på at de vilde vandre efter Guds lov, som var gitt ved Guds tjener Moses, og at de vilde holde og gjøre efter alle Herrens, vår Herres bud og lover og forskrifter,
-
30
|Neemias 10:30|
at vi ikke skulde gi våre døtre til de fremmede folk, ei heller ta deres døtre til hustruer for våre sønner,
-
31
|Neemias 10:31|
at vi, når de fremmede folk kom med sine varer og alle slags korn for å selge det på sabbaten, ikke skulde kjøpe det av dem på sabbaten eller nogen annen helligdag, og at vi i det syvende år skulde la landet hvile og eftergi alle krav.
-
32
|Neemias 10:32|
Og vi påtok oss den forpliktelse at vi skulde avgi tredjedelen av en sekel årlig til tjenesten i vår Guds hus,
-
33
|Neemias 10:33|
til skuebrødene og det daglige matoffer og det daglige brennoffer og til offerne på sabbatene, nymånedagene og høitidene og til takkofferne og til syndofferne som tjente til soning for Israel, og til alt arbeidet i vår Guds hus.
-
34
|Neemias 10:34|
Og vi, prestene, levittene og folket, kastet lodd om avgivelsen av ved til templet, hvorledes vi år for år til fastsatte tider skulde føre den til vår Guds hus efter våre familier for å brenne den på Herrens, vår Guds alter, som foreskrevet er i loven.
-
35
|Neemias 10:35|
Vi vedtok også år for år å føre førstegrøden av vår jord og de første modne frukter av alle trær til Herrens hus
-
36
|Neemias 10:36|
og de førstefødte av våre sønner og av vår buskap, som foreskrevet er i loven, og å føre det førstefødte av vårt storfe og vårt småfe til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus;
-
37
|Neemias 10:37|
og det første av vårt mel og våre hellige gaver og alle slags trefrukt, most og olje skulde vi føre til prestene, til kammerne i vår Guds hus, og tienden av vår jord til levittene, og levittene skulde selv innkreve tiende i alle de byer hvor vi driver akerbruk.
-
-
Sugestões
Clique para ler Isaías 15-19
27 de julho LAB 574
O NOSSO DEUS É INTERNACIONALMENTE SOBERANO
Isaías 15-19
Hoje, quero dar uma injeção de ânimo em você para que fique mais ativo ainda no programa “Por Dentro da Bíblia”. E sabe como se faz isso? Lendo, diariamente, os capítulos bíblicos escolhidos. É um plano que temos de ler a Bíblia toda em um ano, apenas alguns capítulos a cada dia. Fácil, não é mesmo?
Nem sempre! Durante esses dias, por exemplo, estamos lendo uma sequência de capítulos do livro de Isaías, que desanima muito. Tem que ter raça para continuar lendo. Sei que você tem essa garra, mas quero lhe dar uma dica. Estamos lendo uma série de profecias que o Senhor fez naquela época, no tempo de Isaías, contra várias nações diferentes. E o que isso tem a ver conosco? Hum! Esse é o desafio que quero lhe dar. Não desanime de ler! Está desafiante ter perseverança para continuar lendo? Então, nessas horas, é aí que você pega e lê cavando bem a fundo, em todos os detalhes, para ver que lições espirituais você pode encontrar para sua vida.
Os capítulos para hoje são 15-19, mas essa seção de profecias contra as nações estrangeiras vão do capítulo 13-23. São oráculos contra nações estrangeiras, pronunciados em diferentes ocasiões, em aproximadamente 634 a.C. a, no máximo, 700 a.C.
Dentre as várias lições espirituais que essas profecias sugerem, podemos mencionar as seguintes:
1. Deus é um Deus Universal. Ninguém escapa da Sua visão panorâmica. Assim como julga a todos, então pode amar a todos também;
2. Deus tem interesse em todas as nações, em todas as pessoas. Ele não as quer só para puni-las, mas também para salvar;
3. Aprendendo, juntamente com o item 2, todo o mundo, não escapando ninguém, deve uma resposta ao Juiz, que é o Senhor de toda a Terra;
4. Um dia, as nações reconhecerão que o Deus de Israel é o Deus soberano e deve ser o Salvador. Para poder cumprir o plano de Deus de que um dia Ele quer oferecer para todas as nações, os mesmos privilégios espirituais que Ele dá ao Seu povo, vemos isso em Isaías 18:22.
Mas veja bem. No capítulo 17, versos 12 e 13, você aprende que as nações, em seu desassossego, são como o mar agitado por uma tempestade. Porém, voltando para Isaías 14:32, você vê que no meio da tempestade tem um farol, que é Sião. E no capítulo 19, versos 24 e 25, vem a esperança de que, depois da tempestade, num futuro trazido por Deus, surgirá um continente de nações remidas pela graça divina. Amém!
Louvado seja Deus por nos salvar a despeito de nós mesmos!
Valdeci Júnior
Fátima Silva