-
-
Det Norsk Bibelselskap (1930) -
-
14
|Neemias 8:14|
De fant da skrevet i loven - den lov som Herren hadde gitt ved Moses - at Israels barn skulde bo i løvhytter på festen i den syvende måned,
-
15
|Neemias 8:15|
og at de skulde kunngjøre og la utrope i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut på fjellene og hent løv av oljetrær og av ville oljetrær og av myrter og av palmer og av andre løvrike trær og gjør løvhytter, som foreskrevet er.
-
16
|Neemias 8:16|
Da gikk folket ut og hentet løv, og de gjorde sig løvhytter, hver på sitt tak og på sine tun og likeledes i forgårdene til Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efra'im-porten.
-
17
|Neemias 8:17|
Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde løvhytter og bodde i dem; for fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dag hadde Israels barn ikke gjort dette. Og der var en overmåte stor glede.
-
18
|Neemias 8:18|
Dag efter dag leste de op av Guds lovbok, fra den første dag til den siste; de holdt høitid i syv dager og på den åttende dag en festlig sammenkomst, som påbudt var.
-
1
|Neemias 9:1|
På den fire og tyvende dag i samme måned samlet Israels barn sig og holdt faste, klædd i sekk og med jord strødd på sine hoder.
-
2
|Neemias 9:2|
Og Israels ætt skilte sig fra alle fremmede og stod så frem og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
-
3
|Neemias 9:3|
Så blev de stående på sin plass mens det blev lest op for dem av Herrens, deres Guds lovbok en fjerdedel av dagen, og en annen fjerdedel av dagen avla de bekjennelse og tilbad Herren sin Gud.
-
4
|Neemias 9:4|
Josva og Bani, Kadmiel, Sebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani trådte op på levittenes forhøining, og de ropte med høi røst til Herren sin Gud.
-
5
|Neemias 9:5|
Og levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasabneja, Serebja, Hodia, Sebanja og Petahja sa: Stå op og lov Herren eders Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er ophøiet over all lov og pris!
-
-
Sugestões
Clique para ler Atos 24-26
13 de novembro LAB 683
ZELO NOS TRABALHOS
Atos 22-23
“Sou judeu, nascido em Tarso da Cilícia, mas criado nesta cidade. Fui instruído rigorosamente por Gamaliel na lei de nossos antepassados, sendo tão zeloso por Deus quanto qualquer de vocês hoje (Atos 22:3)”.
Penso que esta descrição auto-declarativa de Paulo resume todo o perfil dos personagens apostólicos do livro de Atos, incluindo os crentes mencionados nos dois capítulos da leitura bíblica de hoje. E se formos resumir em poucas palavras: “cristãos zelosos”, seria o título que lhes caberia. E bom seria se a nós, também, coubesse. Não é verdade?
Ellen White, comentando sobre este assunto, faz lembrar que “não somos, como um povo, deficientes em talentos. Há entre nós homens e mulheres cujos esforços Deus aceitaria, caso eles Lhos oferecessem, mas tão poucos são os que possuem o espírito de sacrifício! Alguns darão prontamente de seus meios, e sentirão que, havendo feito isso, nada mais deles se requer. Não fazem nenhum sacrifício especial em assim proceder. O dinheiro é bom até certo ponto, mas a menos que seja acompanhado do esforço pessoal, pouco bem fará no sentido de converter pessoas à verdade. Deus não somente pede o seu dinheiro, ... mas pede-lhes a vocês mesmos. Ao passo que têm dado de seus recursos, têm-se retido egoistamente a si mesmos. Um zeloso obreiro na vinha vale mais que um milhão em dinheiro, sem homens para fazer a obra. Esse ofertar-se a si mesmos será um sacrifício, uma vez que tenham da obra uma justa avaliação, e lhe compreendam os direitos. ...
“Muitos ainda não estão suficientemente despertos para seu dever de fazer a obra que lhes é possível, caso queiram efetuar, e que não realizam por não possuírem o espírito de sacrifício. Deus considerará a esses responsáveis pela vida de seus semelhantes. Poderiam haver feito uma boa obra juntamente com Cristo, e serão chamados a prestar contas pelo bem que poderiam haver feito às pessoas e o não fizeram.
“Logo vem a noite, quando ninguém pode trabalhar. Satanás é diligente, zeloso e perseverante em sua obra. Se falhar em conseguir o seu intento a primeira vez, tenta outra vez. Experimentará outros planos, e trabalhará com grande perseverança para trazer várias tentações à pessoa para a enredar. Nunca fica tão desanimado que deixe as pessoas inteiramente em paz. Fossem o zelo e a perseverança dos seguidores de Cristo em seus esforços para salvar pessoas iguais aos esforços de Satanás para enganá-las para sua perda eterna, e veríamos centenas abraçando a verdade onde agora vemos uma.”
O meu desejo é que você também seja um cristão zeloso.
Fonte: Ellen G. White, “Filhos e Filhas de Deus”, Meditações Diárias, 263.
Valdeci Júnior
Fátima Silva